Trettende etappe, Kautokeino-Masi, 85 km og 3 dager med Nils


Bjørn er klar til å starte på tredje delens trettende etappe fra Kautokeino til Masi i Finnmark Fylke.



Dag etthundreogfemtiseks, 21 km og 7 timer.

Hele denne etappen fulgte vi langs E1 som er en merket vandrerute fra øya Sicilia i Middelhavet og som går gjennom hele Europa opp til Nordkapp. De siste umerkede strekningene, som lå i Finnmark, ble merket ferdig sommeren 2013. Fra Thon hotell Kautokeino fulgte vi fylkesvei 6 ca 200 m vestover før vi tok av nordover på grusveien som går inn mot flystripen i Kautokeino, deretter langs denne før vi fortsatte frem til elva Cabardasjohka. Her dreide stien sørøstover langs elva noen kilometer før den fortsatte i nordøstlig retming, her stoppet vi for lunsj ved elvebredden. Etter lunsj fortsatte vi langs elva frem til broen hvor riksvei 93 krysser elva og vel over denne tok vi av fra riksveien og fulgte den gamle fjellveien som gikk mellom Kautokeino og Alta frem til Mierojavri, herfra over broen som krysser elva Skierrejohka og ca 1km langs riksvei 93 før vi igjen tok av på den gamle fjellveien opp til Suolojavri som markerte slutten på den første dagen. Sol og fint vær hele dagen.

På vei nordover langs grusveien inn til flystripen.

Flystripen i Kautokeino. Ikke noe flytårn her men det hang en sliten vindpølse i en stang like ved stripen.

Nils med elva Cabardasjohka i bakgrunnen. Dette er en stor elv som har sitt utspring fra innsjøen Stuorajavri som ligger nordvest for Kautokeino.

"No trespassing?", en hodeskalle i et tre ved en av stiene som gikk ned til elva. 

Lunsjpause ved Cabardasjohka`s bredde like sørøst for høyden Uhcavuovddas, 379moh.

Turistforeningens E1-skilt like ved Riggeskaidi og riksvei 93, et bevis på at vi var på rett vei.

På broen der elva Cabardasjohka krysser riksvei 93 før den renner ut i Njallajavri.

Kun 500 meter igjen til Mierojavri.

Nils ved skiltet hvor fjellveien går opp mot Suolojavri og like før slutten på dagens etappe.


Dag etthundreogfemtisyv, 20 km og 6,5 timer.

Dag to fortsatte vi langs fjellveien forbi vestsiden av Linnjajavri, krysset elva Roavotjohka, før vi passerte Skierrejavri. Deretter opp mellom høydene Raigecorru, 562moh, og Gussavarri, 516moh, og mellom disse stoppet vi for lunsj ved et lite vatn rett ved fjellveien. Videre forbi Rassegalvarri, 589moh, før det bar nedover mot myrområdene sør for Skarreluoppal, gjennom disse og frem til nordenden av vatnet Skarrejavri, her fant vi noen fine teltplasser helt nede ved vannet. Fint oppholdsvær hele dagen.

Akkurat startet fra Suolojavri på morgenen.

På broen over elva Roavotjohka.

Vatnet Skierrejavri med høyden Luossaroavvi, 514moh, bak til venstre.

Nils passerer severdigheten Runehullet, uten at vi fant ut hvor eller hva det var slags severdighet.

Tilbakeblikk langs fjellveien, den er merket som skuterløype på vinteren og gå/sykkelvei på sommeren.

Lunspause ved et lite vann ved veien mellom høydene Raigecorru, 562moh, og Gussavarri, 516moh.

Lunsjvannet bak Nils og fjellveien til venstre i bildet.

På vei videre nordover, bak Nils ser man toppen av Rassegalvarri, 589moh.

Et av viddas altfor få utedoer, dette lå like ved reinsamlingsplassen sørvest for Saitejavri. Å gå på do på vidda kan ellers være en eksponert opplevelse, i alle fall hvis man ikke er alene på tur.

Vel fremme ved nordenden av Skarrejavri fant vi noen fine teltplasser helt nede ved vannkanten.

Badetemperaturen var heller ikke så verst i Skarrejavri, minst 12 grader...

Kveldssol over leiren vår med et blikkstille Skarrejavri, nydelig augustkveld på vidda.


Dag etthundreogfemtiåtte, 24 km og 7,5 timer.

Tredje dagen våknet vi til en skyfri himmel og fra Skarrejavri fortsatte vi langs fjellveien ca 4km til vi nådde sørenden av det store vatnet Biggejavri. Her tok vi av på et kjerreveiaktig spor opp mot Muvravarri, 546moh, det var ingen merking der man skulle ta av men den lå ca 300 over en bakketopp videre fra den veien som går ned til noen hytter som ligger ved sørenden av Biggejavri. Deretter over toppen av Muvravarri og rett nordover og nedover forbi østsiden av Radjejavri, videre over åpne moer ned mot den spredte krattskogen i Gumppeluhppu. Herfra nordøstover gjennom noen myrområder før vi gikk over høyden Goathemaras, 402moh, og deretter ned gjennom skogen til riksvei 93. Så ca 2km langs denne hvor vi krysset broen over elva Mazejohka og videre frem til Masi Turistsenter hvor vi leide en hytte for natten. Dette var siste dagen på tredje delens trettende etappe.

Morgenstemning i teltet ved Skarrejavri, Real turmat frokost m/kaffe, kan det bli bedre?

Nils i sitt Hilleberg Unna-telt ved Skarrejavri, klar for frokost.

På vei nordover mot Biggejavri som kan ses i bakgrunnen.

Nils følger etter opp fra fjellveien, sydenden av Biggejavri i bakgrunnen.

Like før toppen av Muvravarri, i bakgrunnen ser man vatnet Vuolit Spielgajavri.

Det høyeste punktet på turen, Muvravarri, 546moh. Bildet er tatt mot øst og i bakgrunnen ser man vatnene Vuolit og Bajit Gearddosjavri.

Enda en Real turmat lunsj på en av moene nede i Gumppeluhppu.

Like før vi kommer ut av skogen og ned til riksvei 93 som kan ses i bakgrunnen.

Kun på de to siste timene av hele turen fikk vi litt regn, her krysser Nils broen over elva Mazejohka.

Kun 400 meter igjen til målet for etappen.

Vel fremme ved Masi turistsenter og slutten på tredje delens trettende etappe.

Dette feiret vi naturligvis med Finnbiff og ekte nord-norskt øl fra Macks bryggeri.

Og kake til dessert.