Tredje etappe, Gaulstad-Nordli, 137 km og 7 dager med Nils


Nils og Bjørn er klare til å starte på tredje delens tredje etappe fra Mokk gård like sør for Gaulstad til Nordli i Nord-Trøndelag Fylke.



Dag nittito, 17,5 km og 5 timer.

Fra Mokk gård like sør for Gaulstad fulgte gårdsveien nordover og ut til riksvei 584, så langs denne til Lustadvatnet. Ved østenden av vatnet fulgte vi umerket sti østover forbi Finnhaugen og til Skjellivatnet hvor vi stoppet for lunsj. Videre til merket sti rundt en kilometer før Setertjønnhytta, deretter fulgte vi denne frem til hytta. Her overnattet vi, 20 grader og sol fra blå himmel hele dagen.

Nils ankommer riksvei 584 fra Mokk gårdsvei.

Pause ved bredden av Lustadvatnet.

Lunsjpause ved innløpet av elven til Skjellivatnet.

Nils på vei innover rabbene mot Setertjønnhytta, Skjellivatnet i bakgrunnen.

 

Nils ved informasjonstavlen som informerer om Norges midtpunkt som ligger 600 meter fra Setertjønnhytta, den kan ses i bakgrunnen.

Norges geografiske midtpunkt ligger i henhold til beretninger gjort av Statens kartverk i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Statens kartverk har brukt en internasjonalt anerkjent metode for å finne punktet og ved siste beregning av Norges areal ble metoden brukt. Arealtyngdepunkt ble et punkt i Nord-Trøndelag og dette punktet er nå Norges geografiske midtpunkt. Det offisielle Norges geografiske midtpunkt er 63°59'26`N 12°18'28`Ø.

 

Bilder fra Sætertjønnhytta. Vi overnattet i sikringshytta siden hovedhytten var opptatt. Nord-Trøndelag Turistforening eier denne hytta som ligger på Turistforeningens løypenett og korteste vei til hytta er en merket vinterlei/svillestien fra Krokbekken som ligger øst for Lustadvatnet. Sikringshytta står åpen som selvbetjeningshytte.


Dag nittitre, 31 km og 10 timer.

Fra Setertjønnhytta gikk vi nordøstover og krysset noen myrer før vi vadet over elven som kommer fra Skjelbreivatnet og renner ut i Skjækervatnet. Vel over fulgte vi elven nedover til utløpet og fortsatte derfra langs bredden av Skjækervatnet til nordøstenden av vatnet. Herfra opp fjellsiden til vann 511 sør for Grønhaugen før det gikk stupbratt opp i Sukkerskaret sør for Sukkertoppen. Deretter østover ned gjennom Storskaret og like forbi vann 696 hvor vi stoppet for lunsj ved elven. Herfra ned dalen og rundt sørsiden av Grønlifjellet før vi dreide nordover og gikk over Stigåfjellet før vi kom ned til demningen ved østsiden av Grønlivatnet, herfra fulgte vi stien ned til Gaundalen fjellgård hvor vi overnattet på en hytte som de leide ut. Flott og stille vær opp til Sukkerskaret, deretter tåke og regn resten av dagen.

 

Vadingen ble ikke den helt store utfordringen, men vi fikk iallefall vasket bena.

Pause ved bredden av et blikkstille Skjækerdalsvatn. 

Bildet viser nordøstenden av Skjækerdalsvatnet, Grønlihaugen til venstre og Sukkerskaret med Sukkertoppen oppe til venstre.

Nils nyter en stemningsfull pause ved vann 511 sør for Grønlihaugen. Ekte ren og uberørt natur på sitt beste.

På det bratteste partiet opp mot Sukkerskaret, Skjækerdalsvatnet i bakgrunnen.

Vel oppe i Sukkerskaret med Sukkertopptjønna og dalen vi fulgte nedover mot øst i bakgrunnen.

Real turmat-lunsj ved elven like nedenfor vann 696.

Nils på broen over elven Gauna like før vi ankommer Gaundalen fjellgård.

Den siste bakken opp til Gaundalen fjellgård bød på kraftig motstand for to veldig våte og slitne turgåere.

Bilder fra hytten vi overnattet i, den hadde kjøkken, gang, to soverom og et lite bad. Fjellgården Gaundalen er helårsbebodd og vertskap er Steinar og Ingeborg Gaundal. Gaundalen er kjent for sine rike muligheter innen jakt, fiske og friluftsliv og gården ligger helt inntil svenskegrensa og den ligger også midt i et av Norges største fjellområder, Skjækerfjella, hvor Skjækerhatten når 1139 m.o.h. Fjellgården har hatt fast bosetning siden 1600-tallet og gården er også et av Norges beste elgvald gjennom tidene og elg med landets største elggevir er felt på eiendommen. Utnyttelse av jakt og fiske på eiendommen var fra gammelt av kjærkommen inntektskilde og er fortsatt viktig. 


Dag nittifire, 15 km og 5 timer.

Tredje dagen våknet vi til overskyet oppholdsvær og fra Gaundalen fjellgård fulgte vi på umerket sti langs kraftledningen opp gjennom skogen mot Tjønnklumpen som vi passerte på nordsiden. Herfra forbi Litltjønna og opp gjennom skaret mellom Nordskardklumpen og Gaundalklumpen. Så nedover Sørskardet hvor vi stoppet for lunsj, og deretter ned gjennom skogen før vi krysset Kvernelva på bro før vi ankom Turlagets Bekkestuggu som ligger på nedlagte Holden fjellgård ved nordenden av innsjøen Holderen. Stort sett opphold hele dagen men fuktig og kald tåke gjennom skaret.

Nils på vei opp skogen fra Gaundalen fjellgård.

På vei opp i tåken som la seg i skaret, Litltjønna i bakgrunnen.

Kort pause i skaret før det bærer nedover mot Holderen.

Nordenden av innsjøen Holderen, gården såvidt synlig.

Real turmat lunsj i Sørskardet med flott utsikt mot Holderen.

Nils på broen over Kvernelva like før Holderen gård.

Bilder fra den gamle delen på Bekkestuggu på Holden fjellgård hvor vi overnattet. Fjellgården Holden ligger som nevnt ved innsjøen Holderen og like ved svenskegrensa. Gårdens opprinnelse og eksistens henger sammen med trafikken som har gått forbi gården langt bakover i tida. Før Holden ble bebygd sier en hardnakket tradisjonen at byttehandel mellom snåsninger og kallsokninger foregikk ved Hallarn, et berg nær stien mellom Holden og Grønningen. Snåsningene kom med smør, korn og sild, jämtene først og fremst med jernvarer. Holden hadde fast bosetning i 1778 og det kan heller ikke utelukkes at det bodde folk der før den tid. Gården er i dag ubebodd og eies av Statsskog som driver utleie av husene til overnatting. Nord-Trøndelag Turistforening disponerer et hus på Holden, Bekkstuggu. Til sammen er det over 30 sengeplasser på gården og besøkende på Holden benytter området først og fremst til friluftsliv, jakt og fiske.


Dag nittifem, 14 km og 4,5 timer.

Fra Bekkstuggu ved Holderen fulgte vi videre på umerket sti langs kraftledningen opp og over Høgberget og deretter over myrer forbi sørsiden av Klokkartjønna. Så ned gjennom skogen til Angeltjønnbukta i vestenden av Gjevsjøen. Deretter langs sjøen frem til Gjevsjøen fjellgård som ligger ved Livsjøelva som renner ut i Gjevsjøens nordende. Overskyet med regnbyger hele dagen.

Vi er klare til å forlate Bekkestuggu på Holderen gård på morgenen.

Nils på vei over myrene ved Klokkartjønna.

På vei ned gjennom skogen mot Gjevsjøen.

Langs bredden av Gjevsjøen, halve innsjøen ligger i Norge mens den sørlige delen ligger i Sverige.

Vi ankommer Gjevsjøen fjellgård.

Gårdskaninen på Gjevsjøen.

Bilder fra hytten vi overnattet i på Gjevsjøen gård. Fjellgården Gjevsjøen ligger ved den fiskerike innsjøen Gjevsjøen like ved grensen til Sverige. Søndre og Nordre Gjevsjøhatt, rundt 936 og 975 m.o.h. er karakteristiske fjell ikke langt unna gården og litt lenger mot øst ligger Blåfjella i nabokommunen Lierne, der Blåfjellhatten og Midtiklumpen rager rundt 1330 m.o.h. Gården ble bebodd fra 1790-årene og både gårdstun og kulturlandskap vitner om flere hundre års tradisjoner med gårdsdrift samt fiske og fangst. Tradisjoner som fortsatt holdes i hevd av de som bor der i dag.

I de siste krigsmånedene i 1945 var Gjevsjøen en sentral plass i forbindelse med sabotasjeoperasjon Rype og sabotørene hadde sin base på fjellgården. Operasjonen Rypes mål var å sabotere jernbanen for å forsinke de tyske troppenes tilbaketrekning og det var både nordmenn og amerikanere med i sabotasjegruppen og leder for sabotørene var William E. Colby som senere ble sjef for CIA. For å få inn nødvendig utstyr til aksjonene ble det sendt fly fra England og Skottland og under et av toktene styrtet et fly på Plukkutjønnfjellet som ligger nordvest for Gjevsjøen og alle 12 mann om bord omkom og på stedet der flyet styrtet ble det reist en minnebauta i 1949. Få dager før frigjøringen kom det en tysk patrulje til Gjevsjøen og det kom til treffninger mellom tyskerne og sabotørene og alle de fem tyske soldatene ble drept.


Dag nittiseks, 15 km og 3 timer.

Fra Gjevsjøen gård fikk vi skyss med båt over Gjevsjøen til sørsiden og deretter østover til innsjøen Rengen i Lierne kommune hvor vi startet på dagens etappe ved Sundvika som ligger i en rett østlig linje til Gjevsjøen gård. Her fortsatte vi på skogsveien som går nordover langs innsjøens vestside og på vei videre mot nord passerte vi innsjøen Ulen før vi krysset broen over elven Ingeldalsåa før vi fortsatte nordover langs skogsveien på vestsiden av innsjøen Lenglingen frem til Langnesvika som markerte slutten på dagens etappe. Fint overskyet oppholdsvær hele dagen. 

Nils er klar til å forlate hytten vi overnattet i på Gjevsjøen gård.

En 40 hesters Yamaha fraktet oss hurtig mot sør over Gjevsjøen.

Med styrmann Nils Tornes og skipper Nils Gjevsjø som førere av båten.

Nils på vei mot broen over elven Ingeldalsåa.

En hare som endte sine dager på skogsveien langs innsjøen Lenglingen, relativt kraftige bruddskader.

To glade turgåere i Langnesvika etter dagens etappe langs skogsveiene.

Den flotte privathytten vi overnattet i.

Bjørn lager middag på kjøkkenet...

Mens Nils slapper av foran TV og ser på lettkledde damer.


Dag nittisyv, 31,5 km og 9 timer.

Fra Langnesvika fortsatte vi videre nordover langs skogsveien på vestsiden av Lenglingen til vi kom inn på riksvei 765 ved nordenden av Lenglingen. Herfra fulgte vi riksveien nordover forbi Kveaunet og til broen over elven Auna hvor vi stoppet for lunsj. Deretter fortsatte vi langs riksveien forbi Fagvollsetran opp til en rasteplass like sør for Okstjønna hvor dagens etappe endte. Lettskyet oppholdsvær hele dagen.

Blå bjørnebæsj full av blåbær på skogsveien langs vestsiden av Lenglingen i Lierne kommune og denne kommunen har Norges største tetthet av bjørn, noe som er et problem for sauebøndene her. 

Nils krysser broen over Guselva som renner ut i Lenglingen ved Totlandsetran.

Pause i krysset der skogsveien møter riksvei 765 ved nordenden av innsjøen Lenglingen.

Lunsjpause ved broen over Aunelva nord for Kveaunet.

Nils reklamerer for Real turmat, nærmere bestemt Pasta Provence. Real turmat blir produsert av Drytech AS som ble etablert i 1989 og produksjonen er lokalisert i Tromsø. Drytech AS produserer komplette gryteretter av høy kvalitet i porsjons og bulkpakker og disse komplette gryterettene er hovedsaklig tilberedt av norske friske råvarer. Gryterettene er skånsomt tørket i en egenutviklet tørkeprosess som bevarer rettens naturlige smak, aroma, utseende og konsistens. Og i tillegg er de lette å tilberede og veldig smakfulle når man har gått i timer med ryggsekk.

Før han nyter en god kopp kaffe etter lunsjen.

Vi nærmer oss slutten på dagens etappe som endte på en rasteplass ved sydenden av Okstjønna.

Bilder fra hytten på Brattvoll gård hvor vi overnattet før siste dagsetappe.


Dag nittiåtte, 13 km og 3 timer.

Fra rasteplassen ved sydenden av Okstjønna fortsatte vi langs riksvei 765 rundt Løvsjøklumpen og videre nordover forbi Hallset og Byggset frem til krysset på Eidet hvor vi passerte broen over elven mellom Laksjøen og Sandsjøen. Herfra videre nordvestover på riksvei 74 som vi fulgte langs bredden av Laksjøen frem til målet vårt på Nordli. Fint oppholdsvær med solgløtt hele dagen. Dette var siste dagen på tredje delens tredje etappe.

Vi er klare til å starte den siste dagen på tredje etappe.

Utsikt sørøstover mot Løvsjøen, Løvsjølia gård til venstre i bildet.

Nils gjennomfører ryggøvelser under en pause like nord for Byggset etter syv dager med tung ryggsekk på ryggen.

I krysset ved Eidet, herfra fulgte vi riksvei 74 mot Nordli.

Kaffepause i Eidesvika ved Laksjøen.

Kun den siste kilometeren inn til Nordli gjenstår.

Fremme ved målet vårt Nordli i Lierne kommune etter en syv dager lang tur gjennom fjellene fra Mokk gård i Snåsa kommune.

Dette feiret vi først med utepils og lokalretten bjørneburger i sola på kroa i Nordli, eller Li-vert`n som den heter.

Før vi avsluttet på SAS Radisson Blue hotel Værnes med forrett bestående av pepperstekt kongekrabbe med blomkålpannacotta og hvitløkssmør.

Og hovedrett bestående av urtebakt oksebryst inkludert ovnsbakte rotgrønnsaker med rødvinssaus og amadinepoteter.

Og til slutt en dessert bestående av melkesjokoladeterte med limesorbet og marinerte jordbær, før vi reiste hvert til vårt.