Tolvte etappe, Galggojavre-Kautokeino, 112 km og 6 dager med Geir


Vi er klare til å starte fra E8 ved Galggojavre.


 Dag etthundreogfemti, 15 km og 6 timer.

Første dagen på tolvte etappe, tredje delen. Fra E8 gikk vi ned på vannet Galggojavre og fulgte dette på skuterspor sørøstover til vannets ende, herfra fulgte vi elven Gållajohka opp til Gållajavre hvor skutersporene sluttet. Vi krysset vannet over mot elveinnløpet til elven Coahppejohka og fortsatte på elveisen ca 3 km før vi tok av fra elven og vendte østover hvor vi passerte like på sydsiden av fjellet Sadgevarre og over til vannet Coahppejavre som vi krysset over til den finske Saarijarvihytta som ligger ved elven mellom vannene Coahppejavre og Saarijavre. Vi krysset grensen til Finland som ligger 300 meter før man kommer til hytta. Saarijavrihytta har 8 sengeplasser men da vi kom frem var det syv latviske menn, to finske jenter med en husky og en nordmann på hytten så vi måtte overnatte på gulvet i gangen. De finske hyttene er relativt primitive i forhold til de norske og det ikke madrasser i sengene men det er ovn og ved i alle hyttene samt gassbrenner i noen av dem, men i motsetning til de norske er det faktisk gratis å overnatte i dem. De eies som regel av finske Statsskog. Vi hadde sol fra blå himmel og 15 kuldegrader hele dagen men det ble mørkt før vi nådde frem til hytta pga en litt sen start fra E8.

Geir på vei ned mot Galggojavre, fjellet Sadgevarre som vi rundet senere på dagen kan ses i horisonten litt opp til venstre for Geir.

En enslig rein på flukt fra oss nede på Galggojavre.

På vei over Galggojavre.

En liten pause på vei opp mot Gållajavre, Galggojavre i bakgrunnen.

 

Geir på vei over mot Coahppejavre, og solen har gått ned.

    

Bilder fra Saarijavrihytta, den finske huskyen i gangen.


Dag etthundreogfemtien, 19 km og 7 timer.

Fra Saarijavrihytta fulgte vi nå den merkede skutertraseen som kom fra Kilpisjavri og gikk videre nordover opp til Finnlands høyeste fjell Halti. De to neste hyttene, Kuonvaggehytta og Meekonjavrihytta ligger også ved denne traseen men de finske hyttene er forbeholdt turgåere slik at de som kjører skuter ikke har lov til å benytte seg av eller overnatte på disse hyttene. Vi brukte bare tre timer til Kuonvaggehytta hvor vi stoppet for lunsj, de to finske jentene fra Saarijavrihytta fulgte etter oss hit hvor de hadde tenkt å overnatte, derfor fyrte vi opp i ovnen slik at det var varmt i hytten da de ankom. Fra Kuonvaggehytta fortsatte vi nordøstover og rundet fjellet Kåhperusladnja på østsiden før det bar nedover mot Meekonjavrihytta som ligger like overfor elven som renner mellom vannene Meekonjavre og Skadjajavre. Vi var de eneste som kom hit denne dagen så vi fikk hytten for oss selv. Sol fra blå himmel hele dagen men kulden gjorde at skiene ikke ville gli på det tråe føret, på kvelden sank temperaturen til 20 minusgrader.

Geir er klar til å forlate Saarijavrihytta tidlig på morgenen i 15 minusgrader på tross av solen.

På vei opp fra Saarijavrihytta, både hytta og de to finske jentene med huskyen kan ses bak meg.

   

Kuonvaggehytta hvor vi stoppet for lunsj.

      

Fantastisk vær over fjellet fra Kuonvaggehytta til Meekonjavrihytta selv om kuldegradene gjorde pausene korte, det karakteristiske fjellet på bildet heter Tsaivarre.

         

Bilder fra Meekonjavrihytta.


Dag etthundreogfemtito, 9 km og 3 timer.

Fra Meekonjavrihytta gikk vi rett østover og krysset først vannet Skadjajavre før vi gikk over Jogasjavre til Jogasjavrihytta som ligger på sydsiden av vannet hvor vi hadde en liten pause. Herfra gikk vi videre østover ned på vannet Porojavre og fulgte dette til Porojavrihytta som ligger på sydbredden av vannets østlige del, her overnattet vi. Denne eldre og laftede hytta var dårlig isolert og vi måtte måke snø ut fra gulvet inne i hytta da vi ankom, men etter sprengfyring i ovnen klarte vi heldigvis å få temperaturen opp utover ettermiddagen. På utsiden sank temperaturen ned til 28 kuldegrader utpå kvelden. Igjen sol fra blå himmel hele dagen men iskaldt.

Jeg er klar til å starte fra Meekonjavrihytten den tredje dagen.

Geir langt foran meg på Porojavre.

En samisk hytte som vi passerte på vår vei over Porojavre.

               

Bilder fra Porojavrihytta med iskrystaller på vinduet og snøfokk i vedskjulet.


Dag etthundreogfemtitre, 20 km og 8 timer.

Fra Porojavrihytta fulgte vi elveisen på elven Poroeno som renner ut av Porojavre mot sørøst. Etter 10 km krysset vi gjennom en morenerygg som vi fulgte på østsiden sørover før vi dreide østover igjen og passerte Puollanvarre på nordsiden før vi kom ned i elveleiet igjen noen km før Tenomuotkahytta, her var det skuterspor som vi kunne følge frem til hytta hvor vi overnattet. Tenomuotkahytta ligger på en odde ved elven bare 200 meter fra grensen til Norge og Finnmark fylke. En lang og hard dag på det tråe føret med en del skare, overskyet vær og 20 kuldegrader.

Jervespor like sørøst for Porojarvihytta.

Geir på elveisen til Poroenoelven.

Noen kilometer etter moreneryggen vi gikk gjennom, den er synlig i bakgrunnen.

Vi møtte en reinsdyrflokk like nordøst for Puollanvarre.

Nøtti-Frutti-pause noen kilometer før Tenomuotkahytta.

         

Bilder fra Tenomuotkahytta.


Dag etthundreogfemtifire, 24 km og 9 timer.

Fra Tenomuotkahytta krysset vi elven mot øst og tok oss gjennom et hull i grensegjerdet like sør for grenserøys 309, så fulgte vi grensegjerdet på norsk side en kilometer opp gjennom krattskogen før vi kom opp på selve finnmarksvidden. Videre østover krysset vi Saitejavre, her traff vi en same på en av de mange samiske hyttene som ligger ved dette vannet og han tipset oss om et skuterspor vi kunne følge mot Kautokeino. Herfra gikk vi opp mot Coagesgalvarre som vi passerte på sydsiden, deretter forbi vannet Balsejavre og opp til toppen av høyden Ivnnatoaivi. Så dreide vi sørøstover og gikk over høyden Gaskkasoaivi før vi slo opp teltene våre like før høyden Ragatoaivi. Sol fra blå himmel hele dagen men veldig trått føre.

Jeg gjør meg klar til å forlate Tenomuotkahytten tidlig på morgenen.

Grenseskilt ved grenserøys 309, grensegjerdet og Norge i bakgrunnen.

Geir på vei over elven mot grensen, bak han kan man se den finske Tenomuotkahytten, jeg står i Norge og tar bildet.

Geir følger langs grensegjerdet på norsk side, grenserøys 309 synlig like over hodet hans.

Finnmarksvidden er enormt stor, man kan lett få en følelse av å være på vei til Sydpolen.

Geir oppe på høyden Ivnnatoaivi i ettermiddagssolen.

Teltplassen vår ved Ragatoaivi, det var 20 minusgrader da vi krøp i teltene for kvelden.


Dag etthundreogfemtifem, 25 km og 9 timer.

Fra den iskalde teltplassen vår gikk vi videre østover og passerte over høydene Ragatoaivi og Eapperoaivi før vi møtte en same på snøskuter som var og så etter reinflokken sin, han kunne fortelle oss at vi hadde 3 mil igjen til Kautokeino selv om Geir sin GPS viste en noe kortere distanse. Vi fortsatte over høyden Cuocearru og ned mot elven Cunojohka som vi krysset i et skogområde med dyp snø før vi kom frem til en skuterløype som gikk hele veien til Kautokeino. Vi gikk på ski helt frem til inngangsdøren til Thon Hotell Kautokeino og de hadde faktisk bare et ledig rom igjen til oss, snakk om flaks. Sol fra blå himmel hele dagen uten at den varmet noe særlig i kulden.

   

Morgenstemning ved teltplassen vår, Geir koker te og vann til oss begge siden min primus sviktet i kulden.

Geir prøver å finne ut hvor langt vi har igjen til Kautokeino på GPS-en sin.

Geir følger etter at vi har krysset elven Cunojohka som ligger i skogbeltet bak han.

   

Pause ni kilometer fra Kautokeino.

Vårt første glimt av Kautokeino.

         

Bilder fra Thon Hotell Kautokeino som markerte slutten på tredje delens tolvte etappe , varme senger, varm dusj og god mat smaker utrolig godt etter seks kalde dager i vinterfjellet.