Sjette etappe, Grannes-Umbukta, 137 km og 8 dager med John


John er klar til å starte på tredje delens sjette etappe fra Grannes camping ved Unkervann i Nordland.



Dag etthundreogni, 18 km og 7 timer.

Fra Grannes camping ved Unkervannet fulgte vi veien nordover et lite stykke før vi skrådde opp fjellsiden under Hanstinden mot Sandskaret. Etter en time fant vi den merkede stien. Vi fant ikke merkingen nede ved veien så den må være fjernet. Fra Sandskaret videre nord over Sæterfjellet før stien gikk nedover igjen mot Sørelva som renner ut av Elsvatnet. Over elva på bro og ut til skogsveien som vi fulgte videre forbi Storvollen frem til Tverrelvnes gård hvor vi fikk leid en hytte for natten. Overskyet men fin temperatur å gå i.

På vei opp mot Sandskaret med Unkervatn under oss.

Lunsjpause like før vi kom opp på Sæterfjellet.

På vei ned fra Sæterfjellet, i bakgrunnen fjellet Hatten. Hattfjelldal kommune har fått navn etter dette fjellet. Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger også i kommunen.

Hengebroen over Sørelva.

Hytten vi leide på Tverrelvnes hadde både strøm, TV og dusj. 


Dag etthundreogti, 12 km og 5 timer.

Fra Tverrelvnes fulgte vi stien videre nordover og opp på Knoppfjellet hvor vi passerte Holmvatnet og Mosvatnet før vi kom frem til Mosvatnkoia som ligger i nordenden av vannet. Koia er åpen for fjellvandrere så vi overnattet her. Stekende varm sol fra blå himmel hele dagen men på kvelden skyet det over.

John klar til å starte fra hytten vi leide på Tverrelvnes.

På vei opp lien mot Knoppfjellet.

Oppe på fjellet møtte vi på flere små flokker med reinsdyr.

På vei opp mot Holmvatn, Tverrelva i bakgrunnen.

Bilder fra Mosvatnkoia, fugleredet fant vi like under taket i vedskjulet og tilhører sannsynligvis en Rødvingetrost (Turdus iliacus).


Dag etthundreogelleve, 16 km og 6 timer.

Fra Mosvatnkoia fulgte vi merkingen nordover til Brunreinvatn som vi passerte på østsiden. Deretter ned i Raudvassdalen hvor vi stoppet for lunsj. Så på hengebro over Raudvasselva før vi krysset Raudvassaklsa over til riksvei 73 ved østenden Krutvatnet. Herfra først på skogsvei et par kilometer og deretter på sti gjennom et privat hytteområde på nordsiden av vatnet frem til Statskoghytten like forbi Fisketjørna. Denne står åpen og har ved og gass, her overnattet vi. Overskyet og regn hele dagen.

Vi forlater Mosvatnkoia på morgenen.

John krysser Tjuvdalselven like ved koia.

På vei ned mot Brunreinvatn i vind og regn.

Lunsjpause under et lite opphold i regnet like før vi kom ned i Raudvassdalen.

Hengebroen over Raudvasselva.

På skogsveien mot hyttefeltet på nordsiden av Krutvatn. Vatnet har en blandet fiskebestand av både røye og ørret. Det er fanget fisk her på over 6 kg. En regulering av vatnet for kraftproduksjon planlegges gjennomført 2010-2012.

Bilder fra Statsskoghytten ved Krutvatn, godt å komme i hus etter en lang dag i regnet.


Dag etthundreogtolv, 20 km og 7 timer.

Fra Statskoghytten fulgte vi stien opp lia nordover til gapahuken ved Ole Anderstjørna, deretter videre opp til Fisklausvatn som vi passerte på østsiden. Herfra ned fjellsiden på nordsiden av Greipfjellet og ut til skogsveien øst for Famnvatnet. Like etter at vi kom ned til veien møtte vi et svensk ektepar som hadde hytte like over grensen til Sverige og de tilbød oss skyss ut til Sivertsgården hvor vi overnattet i den koselige gammelstua på gården, et gammelt restaurert hus fra 1800-tallet. En stor takk til svenske Peter og Eva Feil for skyssen (de het faktisk Feil til etternavn). Regn hele dagen med kraftig vind over fjellet.

Akkurat startet fra Statskoghytten ved Krutvatn.

John i gapahuken ved Ole Anderstjørna.

Et godt gjemt rede med seks egg like før Fisklausvatn, antagelig tilhørende en Heipiplerke (Anthus pratensis).

Det lå enda litt is på Fisklausvatn i juli måned.

Lunsjpause i fjellsiden på vei ned fra Greipfjellet.

Bilder fra den koselige "gammelstua" på Sivertsgården hvor vi overnattet.


Dag etthundreogtretten, 20 km og 8 timer.

Fra Sivertsgården fikk vi skyss tilbake langs skogsveien før vi fortsatte nordover og opp fjellsiden fra Famvatnet mot Kilvassaksla. Over denne og deretter nedover Tiurskarddalen før stien igjen gikk opp over Aksla før det bar nedover mot Storelva som renner ut i Nordbukta på Røssvatn. På bro over elva før vi fulgte en skogsvei de siste kilometerne ned til veien ved Røssvatn. Her fikk vi skyss til gården Steikvasselv hvor vi overnattet i kårhuset som var en fullt utstyrt enebolig. En kald og hustrig dag med stiv kuling og regn over fjellet men på slutten av turen fikk vi solgløtt.

John utenfor gammelstua på Sivertsgården om morgenen, klar til turen over mot Steikvasselv.

Leden vi fulgte kalles også for Nordlandsruta som er en merket vandrerute fra Nord-Trøndelag til Abisko.

På vei opp fra Famnvatnet i regnvær.

På med ekstra klær like før toppen på Kilvassaksla, i bakgrunnen ses nærmest Øvre Skinnfellvatn og Mellavatnet.

Reinkadaver like etter at vi hadde passert Aksla.

På vei ned mot Storelva med utsikt mot Røssvatn.

Turistattraksjonen Storfurua ved Storelva er fredet.

John på hengebroen over Storleva.

På gården fikk vi servert nydelig middag i hovedhuset, elgbiff i fløtesaus med diverse tilbehør. Et rimelig bra alternativ til Real turmaten vår.

Kårhuset som vi overnattet i.


Dag etthundreogfjorten, 19 km og 9 timer.

Etter et fantastisk flott opphold i Steikvasselv gikk ferden videre nordover opp langs Speltfjelldalens østside med en fantastisk utsikt mot Okstindene i vest hvor Oksskolten med sine 1916 høydemeter er det høyeste fjellet i Nord-Norge. Etter 11 kilometer kom vi frem til Balskåta hvor vi stoppet for lunsj. Herfra forbi Speltfjellhaugen til Grasvatnet og Gressvasshytta som ligger på Gåsvollan på sydsiden av vannet, her overnattet vi. Sol fra blå himmel hele dagen.

På vei opp inn i naturreservatet.

Noen av de mange fossene i Speltfjellelva.

På vei opp i Speltfjelldalen, Røssvatn i bakgrunnen.

Flott utsikt sørover mot Røssvatn. Røssvatnet (sørsamisk Reevhtse) er Norges nest største innsjø med et areal på 219 km². Den ligger i Hattfjelldal og Hemnes kommuner i Nordland fylke, 383 meter over havet. Røssvatnet ble regulert i 1957. Frem til da var Femunden Norges nest største innsjø. Røssvatnet har hatt bosetting helt tilbake til steinalderen og det ble nylig gjort et funn av en bronsealderøks ved Tustervatnet som etter utbygginga går i ett med Røssvatnet. Dagens gårder langs Røssvatnet ble i hovedsak ryddet ut over 17 og 1800-tallet.

Heilorede i Speltfjelldalen.

Bilder fra Balskota hvor vi stoppet for lunsj.

Okshornet, 1901 moh, til venstre og Oksskolten, 1916 moh, til høyre med Charles Rabot-breen i forgrunnen. Okstindene er et fjellmassiv som ligger på indre Helgeland i Hemnes kommune i Nordland. I massivet ligger blant annet Oksskolten som er det høyeste fjellet i Nord-Norge. Andre fjell i massivet er Okstinden, Okshornet, Vesttinden og Bessedørtinden. Mellom fjellene ligger isbreen Okstindbreen.

Bilder fra Gressvasshytta ved Grasvatnet hvor vi overnattet.


Dag etthundreogfemten, 18 km og 8 timer.

Fra Gressvasshytta fulgte vi langs bredden av Grasvatn vestover til demningen som vi krysset over mot Storskardet. Gjennom dette nordover før vi dreide østover og ned mot Grasfjellkoia som ligger ved Djupbekken like sør for Storakersvatnet. Her overnattet vi. Vindstille og stekende varmt hele dagen.

Vi forlater Gressvasshytta tidlig på morgenen.

Hodeskalle fra et ukjent rovdyr som lå på en snøflekk i fjellsiden syd for Grasvatnet, sannsynligvis fra en jerv.

På broen over Oksfjellelva.

Kryssing av reingjerde ved Oksfjellhumpen.

På vei mot demningen, et blikkstille Grasvatn i bakgrunnen.

John følger etter inn i Storskardet med deler av Okstindmassivet og Okstindbreen i bakgrunnen.

Lunsjpause halveis gjennom Storskardet.

Utsikt nordover mot Storakersvatnet.

Bilder fra Grasfjellkoia hvor vi overnattet den siste natten, to brisker, et bord og en ovn med ved.


Dag etthundreogseksten, 14 km og 7 timer.

Fra Grasfjellkoia fulgte vi den usedvanlig kuperte stien nordøstover langs fjellet Skukken og ned til Grunnvassskardet før det bar oppover igjen og rundt vestsiden av Rundfjellet ned til Holmtjernet hvor vi stoppet for lunsj. Deretter østover og ut til Umbukta Fjellstue som ligger ved Europavei 79, herfra tok vi buss ned til Mo i Rana. En slitsom dag i sterk varme og sol. 

Klar til å starte fra Grasfjellkoia den siste dagen.

En lang pause i Grunnvasskardet.

Lunsjpause ved Holmtjernet hvor det faktisk stod et bord med benker.

Endelig fremme ved Umbukta Fjellstue etter åtte dager i fjellet. Som fjellstue har den vært i bruk siden 1873, men det tilhørende gårdsbruket ble ryddet allerede på 1830-tallet. Fjellstua var et viktig stoppested for bønder og jegere som skulle fra Lappland til og fra Mo i Rana med sine handelsvarer. Under andre verdenskrig ble fjellstua inntatt av tyskerne, som brukte den som grensestasjon. Gårdsdrifta ble lagt ned i 1973 og fjellstua overtatt av Rana kommune, men driften ble lagt ned på 1980-tallet. Etter årtusenskiftet er fjellstua blitt overtatt av private og restaurert, og den drives i dag som serverings- og overnattingssted.

John og trollet utenfor Umbukta Fjellstue mens vi venter på bussen til Mo i Rana.

Vi avsluttet tredje delens sjette etappe med en pizza hos Dolly`s på Mo i Rana. Dolly Dimple's er en norsk pizzakjede som ble startet av Andreas Hatjoullis i 1986. Den første Dolly Dimples ble åpnet 10 april 1985 i Sandnes. Navnet Dolly Dimple’s stammer fra den amerikanske sirkusartisten Celesta Geyer som på 1930 og 40-tallet opptrådte under navnet "Dolly Dimple – the world’s most beautiful fat girl".