Niende etappe, Sulitjelma-Ritsem, 105 km og 6 dager med Viggo


På vei opp fra Sulitjelma mot Sorjushytta første dagen.


Dag etthundreogtjuesyv, 10 km og 3,5 timer.

Fra Sulitjelma opp langs fjellvei forbi Ny-Sulitjelma hvor vi tok av fra veien og fulgte merket sti nordover på østsiden av Storevatnan. Deretter bratt opp og over skaret vest for toppen Sorjustjåhkka og forbi Småsorjusvatnan på østsiden før vi fulgte dalen nedover og østover mot Sorjosjavre hvor Sorjushytta til Sulitjelma turistforening ligger helt i vestenden av vannet, her overnattet vi. En flott kveldstur i sol og vindstille, måtte også krysse store snøfelt som lå fra skaret og nedover dalen mot Sorjushytta.

 

Viggo vader den iskalde elven med nysmeltet vann som renner ut i Storevatnan.

 

I kveldssolen like før skaret, bildet er tatt sørover mot Storevatnan og Sulitjelma.

På vei over en av de mange snøpartiene i dalen ned mot Sorjushytta.

Bare en halv kilometer igjen til Sorjushytta, klokken er blitt halv tolv på kvelden.

Den nye Sorjushytta som vi overnattet i.


Dag etthundreogtjueåtte, 18 km og 8 timer.

Den andre dagen fulgte vi stien som gikk langs sydbredden av Sorjusjavre hvor vi midtveis på vannet krysset over grensen til Sverige og Padjelanta nasjonalpark før vi fortsatte frem til den svenske sorjushytta som ligger ved vannets østende, her stoppet vi for lunsj. Videre fulgte vi merket sti nedover dalen til Staddajåkkåstugorna som ligger der hvor elven Staddajåhkkå renner ut i vannet Gahpesiuoppal. Staddajåkkåstugorna var stengte bortsett en 6-mannshytte med nødtelefon i, men den overlot vi til ti svensker (to av dem gikk i Crocs!) som dukket opp, vi slo opp teltene våre på elvebredden. Fint vær hele dagen.

Viggo forlater Sorjushytta tidlig på morgenen på vei mot svenskegrensen.

Veiviser like ved Sorjushytta.

Kort pause ved Sorjusjavre, mye snø i fjellet selv om det er juli måned.

Kryssing av navnløs elv som kommer ned fra Suliskongen-massivet like før grensen til Sverige.

Snart kommer fire nye Heiloer til verden.

Reinflokk som kjøler seg ned på snøen like etter at vi har passert over grensen til Sverige.

   

Den svenske Sorjushytten har litt lavere standard enn den norske, men her hadde vi en god Real-turmat lunsj.

Viggo på vei nedover dalen mot Staddajåkkåstugorna.

   

Teltleiren vår på elvebredden ved Staddajåkkåstugorna.


Dag etthundreogtjueni, 24 km og 12 timer.

Tredje dagen våknet vi til nydelig solskinn på teltene og vindstille, vi fortsatte nedover dalen langs elven Stalojåhkkå (jåhkkå/jåkka betyr elv på samisk) mot Staloluokta som er et lite samisk tettsted uten veiforbindelse og som ligger ved sydenden av innsjøen Virihaure, her inntok vi lunsj på en av hyttene som var ledige. Etter lunsj fortsatte vi gjennom Staloluokta (5 min), mens helikoptrene med turister svirret over hodene våre, og opp på fjellet Unna Dijdder og over dette før stien gikk nordøstover og rundt fjellet Stuor Dijdder før den gikk ned fjellsiden til Arasluokta som også er et lite samisk tettsted i en bukt (luokta betyr bukt på samisk) på den østlige delen av innsjøen Virihaure. Her fikk vi leid en hytte for natten på et lite hyttetun med flere hytter og siden jeg hadde fødselsdag spanderte Viggo svensk lettøl og tørket reinkjøtt, som han fikk kjøpt i en privat samisk hytte litt bortenfor hyttetunet, det smakte utrolig godt etter en lang dag. Opphold hele dagen men vi fikk en liten regnskur rett før Arasluokta.

 

Morgenstund har gull i munn, som det heter når sola skinner.

Veiviser like ved teltplassen vår.

  

Padjelanta betyr høyslette på samisk, Viggo på høysletten med Virihaure i bakgrunnen.

På broen over elven Viejejåhkå to kilometer før Staloluokta.

Den velkjente samiske gamme-kirken i Staloluokta.

Kort matpause på fjellet Unna Dijdder.

Arasluokta med hyttetunet vi overnattet på til venstre i bildet.

Hytten vi leide i Arasluokta.


Dag etthundreogtretti, 13 km og 5,5 timer.

Fra Arasluokta fortsatte vi nordover og rundet fjellet Aras på vestsiden før stien gikk ned til elven Miellatno som vi krysset på hengebro. Like over broen ved bredden av elven lå det også en grav hvor en ukjent polsk eller russisk krigsfange som hadde rømt fra en fangeleir i Norge under krigen lå begravd. Deretter fortsatte vi nordover langs stien opp fjellsiden og gjennom skaret mellom fjelltoppene Mulkka i vest og Mahttoajvve i øst. Vi stoppet for lunsj like før skaret med en fantastisk utsikt over Virihaure i sørvest. Etter skaret gikk stien jevnt nedover til Låddejåkkåstugorna som ligger ved elven Låddejåhkå, her overnattet vi i også hytte. Fint vær hele dagen.

Akkurat startet fra Arasluokta, hyttetunet i bakgrunnen.

Like nord for fjellet Aras traff vi på en hyggelig svensk same som var og så etter rein som på denne tiden kalvet, hunden hans het Roy!

      

Viggo på vei ned til broen over Miellatno, krigsgraven lå tretti meter til høyre for der man kommer av broen på vei nordover.

Mer Real turmat til lunsj inkludert knekkebrød med salami.

En merkelig sandsteinskulptur som stod rett opp av landskapet før nedstigningen mot Låddejåkkå.

Låddejåkkåstugorna.

      

Bilder fra Låddejåkkåstugorna, vi prøvde også den kjente og anbefalte fisken "Røkt Røding" og den smakte helt til våre forventninger eller "smaskens i panna" som Lars Monsen ville ha sagt, anbefales.


Dag etthundreogtrettien, 24 km og 8,5 timer.

Den femte dagen gikk stien bratt opp fra Låddejåkkåstugorna noen hundre meter før den flatet ut og fulgte høyden rundt fjellet Logadasj, deretter bar det nedover til elven Vuojatadno som renner østover mot innsjøene Kutjavre og Akkajavre. Ved broen over til det samiske bostedet Sallohaure stoppet vi for lunsj. Etter lunsj fulgte vi elvens sydside videre nordøstover til Kutjavre, herfra var det fire kilometer østover delvis gjennom skog til Kisuristugan hvor vi overnattet.

Jeg følger etter Viggo på vei opp fra Låddejåkkå, vi overnattet i hytten helt til høyre i bildet.

Oppe fra fjellet var det fantastisk utsikt vestover mot innsjøen Vastenjaure.

 

Svensk "sti" i Padjelanta, veldig lett å gå på.

En svensk rypemor prøver fortvilet å lure oss vekk fra sine fire kyllinger.

Lunsjpause med enda mer Real turmat ved broen over til samelandsbyen Sallohaure.

Veiviser ved broen.

Stien fulgte ryggen på gamle isbremorener nordøstover.

Vi tok oss tid til en ekstra matpause noen kilometer før Kisuristugan.

Vi møtte også på en enorm reinflokk som bestod av tusenvis av rein som dekket hele fjellsiden mot sør, her er noen av dem.

Muligens revehi?

          

Bilder fra Kisuris, som hadde en meget hyggelig kvinnelig hyttevert.   


Dag etthundreogtrettito, 16 km og 4,5 timer.

En kilometer etter at vi hadde forlatt Kisuristugan på morgenen krysset vi først elven Spietjavjåhka før vi kom til stedet hvor grensene til tre svenske nasjonalparker møtes, Padjelanta, Sarek og Stora Sjøfallet, noen hundre meter videre krysset vi elven Sjnjuvtjudisjåhkå på hengebro. Videre fulgte vi dalen nedover og nordøstover forbi Akkamassivet med topper over 2000 meter til hengebroen som krysser elven Voutjatadno rett før den renner ut i Akkajavre, elven hadde en enorm vannføring da vi krysset den. Deretter passerte vi Akkastugorna før vi kom frem til båthavnen ved Alnonjalmme hvor vi tok båten over til det samiske stedet Ritsem som har veitilknytning. Herfra tok vi dagen etter buss til byen Gallivarre hvor vi overnattet på hotell. Sol og fint vær hele dagen. Dette var siste dagen på tredje delens niende etappe.

   

Vi er klar til å forlate Kisuristugan tidlig på morgenen for å rekke båten over Akkajavre til Ritsem.

Broen over Spietjavjåhka.

Viggo på stedet hvor grensene til Padjelanta, Sarek og Store Sjøfallet nasjonalparker møtes.

Broen over Sjnjuvtjudisjåhkå, har aldri krysset en elv med et så rart navn tidligere.

Viggo på den "smale" stien ned mot Akkajavre.

   

Broen over den enorme elven Voutjatadno like før den renner ut i Akkajavre.

   

Båten over Akkajavre.

Viggo foran bussen til Gallivarre.

      

Slutten på tredje delens niende etappe ble behørig feiret med biff/øl og Irish Coffee til dessert på hotellet i Gallivarre.