Fjerde etappe, Nordli-Namsvatn, 80 km og 4 dager med John og Andreas


John og Bjørn klare til å starte fra Nordli på tredje delens fjerde etappe.


Dag nittini, 15 km og 4,5 timer.

Første dagen på tredje delens fjerde etappe. Fra Nordli som ligger ved Laksjøen i Lierne kommune fulgte vi veien nordover og passerte Store Prestgardtjørna hvor vi ankom det lille stedet Kvelia etter 10 kilometer, her stoppet vi for lunsj på benkene som var satt opp utenfor butikken. Etter lunsj fortsatte vi langs veien opp mot grensen til Sverige som vi krysset etter 4 kilometer og like etter at vi krysset grensen ankom vi til Lindahls Fjellgård og slutten på dagens etappe. Skyet oppholdsvær med solgløtt hele dagen.

På vei opp fra Nordli med Laksjøen i bakgrunnen.

Utsikt sørover mot Store Prestgårdstjørna.

John på vei ned mot Kvelia som ses i bakgrunnen.

Oppgården på Kvelia som hvert år setter opp skuespillet om "Pe-Torsa"

Butikken i Kvelia, eller Pe-Torsa`s Plass som stedet heter.

Real-turmat lunsj i Kvelia.

Vi krysser grensen til "søta bror".

John ankommer Lindahls Fjellgård i Sverige og slutten på dagens etappe.


Dag etthundre, 25 kilometer og 7 timer.

Fra Lindahls Fjellgård fortsatte vi nordover langs veien hvor vi etter ca 6 kilometer krysset grensen inn til Norge igjen. Deretter ned til det lille tettstedet Tunnsjø før vi fortsatte videre mot Østmoen, her tok vi av mot nordøst og fulgte veien over Limingruet og ned til sydenden av innsjøen Limingen. Herfra fulgte vi veien videre nordover på østsiden av Limingen frem til gården Liminglia som markerte slutten på dagens etappe. Overskyet oppholdsvær hele dagen.

På vei mot grensen til Norge med Kvarnbergsvatnet i bakgrunnen.

Vi går fra grusvei i Sverige til asfalt i Norge.

På vei inn i Tunnsjø.

Pause på butikktrappen i Tunnsjø, butikken var stengt uvisst av hvilken grunn.

Veivisere før vi tar av mot Limingen og Røyrvik.

På vei opp bakkene mot Limingruet.

Velfortjent hvil på toppen før det bærer nedover igjen mot sydenden av Limingen.

Nede ved Limingen møtte vi på en kreativ blomsterpotte ved innkjørselen til Limingseteren.

På broen over Limingelva eller Lyjmedenjohke som den heter på samisk.

John hilser på gårdshunden på Liminglia gård som markerte slutten på dagens etappe.


Dag etthundreogen, 24 kilometer og 6,5 timer.

Fra Liminglia gård fulgte vi veien videre nordover langs østsiden av Limingen helt frem til tettstedet Røyrvik som ligger i nordenden av innsjøen. En lang dag langs veien i 23 varmegrader og sol utpå dagen, de siste 14 kilometer gikk vi på asfalt. I Røyrvik leide vi en flott hytte med tilhørende fiskevann, så da ble det ørret til middag.

John på vei nordover med innsjøen Limingen i bakgrunnen. Limingen (sørsamisk: Lyjmede) er Norges 8. største innsjø, og ligger i Røyrvik og Lierne kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Sjøen ligger 418 moh. og har et areal på 93 km². På sitt dypeste er den 192 m dyp, i gjennomsnitt 87 m. Den er tilholdssted for røye og ørret. På 1970-tallet ankom ørekyte. Innsjøen er regulert. Røyrvikelva i nordenden kommer fra Vektaren og er stort sett oppdemmet. Vannet ledes istedet gjennom tunnel til Røyrvikfoss kraftverk, i tettstedet Røyrvik. I sydenden, ved grenda Limingen i Lierne, ledes vannet ut i tunnel til Tunnsjøen via Tunnsjø kraftverk, samt til Linvasselv kraftverk på svensk side. Opptil 10 meter variasjon i vannstand.

Den første pausen i veikanten ble relativt kort siden knott og mygg raskt satte kløende spor på kroppene våre.

På gården Devika var det ingenting å si på hagekunsten.

Nedkjøling av varme føtter i Devikelva som renner ut av Devikvatnet eller Dievienjaevrie som det heter på samisk.

John hilser på elghundene som bor på gården Kringstad ved Limingen.

Etter at solen dukket opp måtte vi søke tilflukt fra varmen og spise lunsj i skyggen under broen over Gåsvasselven som renner ut fra Gåsvatnet eller Gåasajaevrie som det heter på samisk.

John passerer Austergården med Limingen og øyene Lamøya og Killholmen i bakgrunnen.

På vei langs Litlvatnet eller Buvriejaevrie som det heter på samisk, 5 kilometer igjen til Røyrvik.

0,5 kilometer igjen til Røyrvik sentrum.

På hytten vi leide i Røyrvik møtte vi også min nevø Andreas som skulle delta på neste dags etappe, like nedenfor hytten var det et fiskevann hvor han prøvde fiskelykken.

Noe som resulterte i fem ørreter, den største på 700 gram.

På hytten bodde det også en Korsedderkopp under takrenna som kom ut på kvelden for å fange fluer i nettet sitt. Korsedderkoppen (Araneus diadematus) er en av våre vanligste edderkopper og finnes over hele landet. Den er ganske stor og kraftig med et karakteristisk mønster på ryggen med hvite flekker som danner noe som ligner et kors. Korsedderkoppen kan variere mye i fargen, fra helt lyse og gulrøde til veldig mørke grå. Korsedderkoppen kan lage lyd om den føler seg truet, men den er et fredelig dyr og biter svært sjelden fra seg. Nettet spinnes av de større hunnene, som enten henger med hodet ned midt i nettet, eller gjemmer seg et sted i kanten. Når et bytte går i nettet er edderkoppen snar til å gi det et giftig bitt før det raskt blir spunnet inn. I løpet av natten spiser korsedderkoppen opp hele nettet sitt med insektene som har gått i det og om morgenen spinner den seg et nytt nett igjen.


Dag etthundreogto, 16 kilometer og 4,5 timer.

Fra Røyrvik sentrum fulgte vi veien vestover ut til riksvei 773, herfra nordover til innsjøen Vektaren hvor vi passerte gården Vektarlia på vei nordover mot Naustervika ved Namsvatn og slutten av etappen. Sol og 24 grader hele dagen.

John ved skiltet til "Vårres kafe" i Røyrvik og starten på siste dagsetappe.

John ved statuen over Krag som kristnet Røyrvik. Hans Peter Schnitler Krag (født 16. november 1794 i Meldal, død 18. juli 1855) var prest, skolemann, forfatter og lokalhistoriker. Faren var prest Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler (1766-1840). Han flyttet med familien til Røros (1797), videre til Trondheim (1805) der han tok examen artium (1814), studerte til embedseksamen (1814-19), hvorpå han ble kapellan i Stod (1819). Krag var sogneprest i Grong prestegjeld (1821-30), der han holdt gudstjenester og opplæring i kristendom for samer i Røyrvik og en statue av ham ble i 1976 reist ved Røyrvik kirke.

Røyrvik kirke er en langkirke i Røyrvik kommune. Nybyggere og samer i Røyrvik fikk tillatelse til å bygge kapell etter kongelig resolusjon 16. februar 1828. De samme samer stod for oppførelsen, og bygningen i tømmer ble innviet 11. september 1828, med plass til 180. Opprinnelig navn var «Rørvigens capell». I denne periode rådet presten i Grong Prestegjeld, Hans Peter Schnitler Krag. Kapellet var i mange år åsted for «Storpreka», der lensmann og prest i flere dager avholdt de nødvendige kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og bryllup. Den rødmalte bygningen ble restaurert i 1901 (arkitekt O. Alfstad), ble hvit, og fikk da status som kirke. Maleriet av «presten Krag» ble gitt som gave. Døpefatet av tinn kom i 1828, antakeligvis fra Nærøy. Dagens tyskbygde orgel tilkom i 1926. I 1959 ble kirken del i det nyutskilte Røyrvik og Namsskogan prestegjeld. Kirken ble renovert i 1965.

14 kilometer igjen til Namsvatn og porten til Børgefjell.

Kjøling av varme føtter i innsjøen Vektaren. Vektaren (sørsamisk: Vuaktere) er en innsjø som ligger i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Fra vest kommer Saksvasselva fra Saksvatnet. Huddingselven renner fra øst inn fra Hudningsvatnet og Røyrvikelva ut til Limingen. Siden reguleringen i 1959 er utløpet oppdemmet, slik at Vektaren nå danner magasin for Røyrvikfoss kraftverk. Samtidig ble avløpet fra Namsvatnet ledet i tunnel til Vektaren. Av fisk finner en ørret, røye og ørekyte. I nordenden ligger Husvik/Vektarbotn naturreservat. Vektarbotn er ved hjelp av en terskel ikke berørt av reguleringen. Gården Vekterli ligger på nordsiden av dette området, rett overfor Kaukartangen, der man i tidligere tider ropte (kauket) over for å få båtskyss.

På vei over broen som deler innsjøen Vektaren i to.

På vei mot Namsvatn stoppet det en bil og lurte på om vi ville ha en is!, noe vi naturligvis takket ja til.

Andreas på vei mot gården Heggvoll som er den første gården man møter før Namsvatn.

Andreas med Heimvatnet i bakgrunnen eller Båaktjasloebpele som det heter på samisk.

Kun en halv kilometer igjen av etappen med Namsvatn i bakgrunnen.

De siste metrene ned til Naustervika ved Namsvatn.

Namsvatnet (sørsamisk: Nååmesjenjaevrie) er en innsjø i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag fylke. Elva Namsen dannet tidligere det viktigste utløpet men ved reguleringen i 1959 ble den oppdemmet (gårder måtte da fraflyttes) og tunnel laget ned til Vektaren. Vann tilkommer via Orvasselva fra Orvatnet, samt fra elven Vierma som kommer fra sjøen Vierma. Namsvatnet har røye, ørret og ørekyte. I dag er turistlivet en viktig aktivitet og via 9 km båttransport fra Naustervika til Namsvatnets nordlige del når man Børgefjell nasjonalpark. Der finner en også Kristi krybbe kirke, en villmarkskirke (fjellkapell) mye brukt i sommerhalvåret.

Fremme ved Namsvatn og slutten på tredje delens fjerde etappe.