Første etappe, Storelvavollen-Storlien, 106 km og 6 dager med Nils


Nils er klar til å starte på tredje delens første etappe fra Storelvavollen i Sør-Trøndelag Fylke.



Dag åtti, 15 km og 5 timer.

Fra Storelvavollen seter fulgte vi riksvei 705 nordover ca 2,5 kilometer til gården Øvre Fjellheim, her tok vi av på sti opp gjennom skogen før vi kom opp på Syndre Langsvola hvor vi fikk en flott utsikt mot innsjøen Langen i øst. Videre nordover og ned til nordenden av vannet Litlangen, hvor vi stoppet for en liten matpause, før stien gikk opp og over Nørdre Langvola. Så ned gjennom skogen til et hyttefelt før en skogsvei førte oss til riksvei 705 igjen ved sørenden av Stuggusjøen. Herfra fulgte vi riksveien frem til Væktarstua hotell hvor vi overnattet. Oppholdsvær da vi startet men da vi kom opp på Nørdre Langvola kom regnet og vinden fra nord. 

Ved skiltet som viser hvor man tar av fra riksvei 705.

Nils følger etter opp mot toppen av Syndre Langsvola.

Utsikt østover og ned mot innsjøen Langen.

Den hvite reinen.

Regntøyet måtte på før vi startet nedstigningen mot Stuggusjøen. 

Fremme ved Væktarstua hotell hvor vi overnattet første natten.


Dag åttien, 18 km og 5 timer.

Fra Væktarstua fulgte vi riksvei 705 ca 500 meter nordover til butikken før vi tok av på skogs og fjellveien som vi fulgte helt inn til Nedalshytta som ligger i sørøstenden av Nesjøen. Det ble en slitsom tur innover på grunn av mye trafikk langs fjellveien, årsaken var at det ble arrangert en sportskonkurranse som het "Storsylen opp" på Nedalshytta, hvor man skulle løpe så raskt man kunne fra hytta og opp på den høyeste toppen i Sylanemassivet, Storsylen. Her deltok flere kjente langrennsløpere inkludert Petter Northug, som forøvrig ble nummer syv, se: http://www.langrenn.com/storsylen-opp-2010.4810939-114055.html. Nedalshytta var derfor overfylt men vi fikk hver vår seng i en liten hytte like ved hovedhytta. Overskyet oppholdsvær hele dagen men utpå kvelden kom det inn et voldsomt tordenvær hvor lynet slo ut strømmen på Nedalshytta..

Nils på riksvei 705 like ved butikken.

På Stugudal Landhandel fylte vi på med litt sjokolade og peanøtter før vi startet innover skogsveien.

Merking til scooterløype og fiskevann.

Halveis innover mot Nedalshytta, sørenden av Nesjøen i bakgrunnen.

Minnestøtte over Jon Berggaard, se mer: http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/3_9_20090716_102806.pdf

Det var folksomt på Nedalshytta på grunn av Sylane opp-løpet.

Hytten vi overnattet i sammen med tre tyskere og tre svensker.

Nils sender livstegn fra peisestuen i Nedalshytta.


Dag åttito, 18 km og 7 timer.

Tredje dagen våknet vi til en nesten skyfri himmel og fra Nedalshytta fulgte vi merket sti østover hvor vi etter ca 5 kilometer krysset grensen til Sverige. Herfra var det 4 kilometer inn til en liten rastehytte som het Ekorrdørren, hvor vi stoppet for lunsj. Fra rastehytten gikk det så bratt opp og nordover gjennom et fjellpass mellom toppene Templet, 1728 moh, og Sylskalstøren, 1518 moh. Passet lå på 1340 moh og var det høyeste punktet vi passerte under etappen. Så bar det nedover mot Sylarnas Fjellstation, eller Sylstationen som drives av den Svenska Turistforeningen, her overnattet vi. Nydelig vær nesten hele dagen, det skyet over og begynte å regne like før vi nådde frem.

Nedalshytta badet i morgensolen.

Nils krysser et reingjerde 50 meter før vi når grensen til Sverige. Nesjøen i bakgrunnen.

Ikke noe å utsette på skiltingen av de svenske fjellstiene.

Ekorrdørren rastebu hvor vi spiste lunsj med et meget hyggelig og sprekt ektepar i sytti-årene. De var tyske og hadde ligget i telt ved Sylsjødammen den natten.

Nils følger etter opp mot fjellpasset.

Oppe i fjellpasset med fjellet Templet, 1728 moh, i bakgrunnen.

Storsylen, 1761 moh, sett fra øst. Storsylen er det mest populære toppturmålet i Sylan både fra norsk og svensk side. Toppen som så vidt er norsk, reiser seg majestetisk til værs og er omkranset av høye svenske fjell. Turen er krevende og du må regne med å bruke 9 timer tur/retur i ren gangtid.

Nesten fremme ved Sylstationen som ligger flott til ved Sylelven i Endalen, for info se: http://www.svenskaturistforeningen.se/sv/upptack/Omraden/Jamtland/Fjallstationer/STF-Sylarna-Fjallstation/?intro=false

Nils i spisesalen på Sylstationen.

Klar for Real Turmat med svensk lettøl til.


Dag åttitre, 21 km og 6,5 timer.

Fra Sylstationen fulgte vi merket sti nordvestover mot grensen til Norge som vi krysset etter ca 10 kilometer. Like over grensen kom vi til en liten rastebu oppe på Fiskåhøgda hvor vi stoppet for lunsj. Herfra bar det nedover mot Essandsjøen hvor stien etterhvert driede nordover langs denne. Ved nordenden av sjøen fortsatte vi så vestover til Storerikvollen turisthytte hvor vi overnattet. Regn og gråvær helt til vi kom ned til Essandsjøen utpå ettermiddagen, da klarnet det opp og solen tittet såvidt frem.

Nils krysser Sylelven nedenfor Sylstationen.

Reingjerde like for vi krysser grensen inn i Norge.

Rastebua oppe på Fiskåhøgda hvor vi spiste lunsj, her var det også nødtelefon.

På vei ned mot Essandsjøen som kan ses i bakgrunnen.

Stidele nede ved Essandsjøen.

Den siste biten ut til Storerikvollen fulgte vi Karolinerleden. Karolinernes dødsmarsj refererer til det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719. Han befant seg da i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De behøvde derfor ikke ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men rolig. Avstanden til bygden Handöl i Åre er rundt 55 km. I godt vær skulle hæren kunne nå Jemtland etter to dagers marsj og med seg hadde de den norske kjentmannen Lars Bersvendsen Østby. Samme ettermiddag brøt uværet løs, en voldsom storm fra nordvest som hvirvlet opp den lette snøen. Man kunne ikke se mange skrittene frem for seg og kulden var bitende. De ble derfor tvunget til å slå leir på Øyfjellets nordside ved Essandsjøen. De forsøkte å gjøre opp ild og brente geværkolber og sleder, men dette gav bare kortvarig varme. Anslagsvis 200 mann frøs i hjel denne første natten. Neste dag fortsatte stormen, og tilbaketrekningen ble nå svært uordnet. Hoveddelen av troppene kom frem til svenskegrensen og slo leir ved elven Enan. Enormt mange soldater frøs i hjel, hestene falt om og all utrustning måtte forlates i fjellet. Stormen fortsatte den tredje dagen. På denne dagen, altså den 14. januar, tok de første troppene med Armfeldt i spissen seg ned til Handöl, men hoveddelen av de overlevende ankom Handöl den 15. og 16. januar. Tilbake i fjellet lå rundt 3000 mann som var frosset i hjel. På den videre ferden ned til Duved i Åre, hvor det var gjort i stand innkvartering for soldatene, døde rundt 700 mann. Av de overlevende rundt 2100 soldatene ble ca 600 krøplinger for resten av livet og den påfølgende sommeren lå likstanken over hele fjellet.

Storerikvollen er betjent med servering av nydelig mat.

Fra middagen hvor vi traff flere hyggelige svensker.

Litt av peisestuen på Storerikvollen.

Kveldssteminng på tunet med Sylanemassivet og Essandsjøen i bakgrunnen.


Dag åttifire, 16 km og 4 timer.

Fra Storerikvollen måtte vi tre kilometer tilbake igjen før vi fortsatte på Karolinerleden mot øst over Ramslikleppen og ned til broen over elven Enan. Her krysset vi igjen grensen inn i Sverige før det bar oppover mot en rastestue i fjellsiden ca 1 kilometer fra elven, her spiste vi lunsj sammen med fire Østlenninger som var på vei mot Storerikvollen. Så fulgte vi stien oppover mot fjellet Blåhammarklappen og Blåhammaren Fjellstation som ligger like øst for toppen på 1189 moh. Her overnattet vi. Regn hele dagen kombinert med vind den siste biten opp til Blåhammaren, utrolig godt å komme i hus denne dagen.

Nils krysser broen over elven Enan

Grenseskilt mot Sverige.

Nils følger etter opp mot Blåhammaren Fjellstation, god merking og god sti.

Første glimt av Blåhammaren Fjellstation som er betjent, mer info: http://www.svenskaturistforeningen.se/upptack/Omraden/Jamtland/Fjallstationer/STF-Blahammarens-Fjallstation/

På Blåhammaren havnet vi på sovesal men vi var så glade for å komme i hus at det ikke på noen måte la en demper på stemningen.

Maten var fantastisk bra.

Nydelig salat til forrett.

Og laks til hovedrett, et rimelig bra alternativ i forhold til Real Turmat.

I tillegg hadde vi et meget hyggelig middagsselskap ved bordet med to damer fra Oslo og to damer fra Ørje i Sverige.


Dag åttifem, 18 km og 5 timer.

Etter et fantastisk flott opphold på Blåhammaren fortsatte vi videre mot nord. Først bratt nedover mot en liten rastehytte ved Graslidfjellet hvor vi stoppet for en sjokoladebit før vi fortsatte ned til broen over elven Enan som renner østover i dette området. Fra broen oppover mot høyden Rundvalen og forbi denne på østsiden før stien igjen gikk nedover mot Storvallen og Europavei 14. Herfra fulgte vi E14 nordover til Storlien som markerte slutten på første etappen, tredje delen. Regn og sterk vind da vi startet fra Blåhammaren men da vi kom ned fra fjellet ga vinden seg.

Klar til å forlate Blåhammaren.

Nils utenfor sovesalen vi overnattet i.

På vei ned mot rastebua, Blåhammaren Fjellstation i bakgrunnen.

Grasliden rastebu.

Minnesmerke over Karolinernes tragiske skjebne.

Nils på broen over elven Enan.

Kun 7 kilometer igjen til Storlien og slutten på etappen.

Nils fremme ved Hotell Le Ski på Storlien, her overnattet vi.

Vi feiret slutten på etappen på en fantastisk gourmet-restaurant i Storlien som het Flamman, denne restauranten er viden kjent i Sverige for en fantastisk god mat, noe vi nå også kan bekrefte. Bildet viser en forrett med blant annet varmrøkt fjellrøye med rødløk og mandelpotet.

Hovedretten ble biff, sitat fra menyen: "Grillad biff (250-300 gr) gjord på svensk hängmörad biff från utmärkta jämtländska gårdar. Serveras med Flammans bearnaisesås, friterad klyftpotatis samt vitlöksbakad skogssvamp". Kan det bli bedre?

To fornøyde turgåere på Flamman Restaurant, Storlien, Sverige, mer info: http://www.flamman.nu/index.html