Ellevte etappe, Abisko-Galggojavre, 174 km og 11 dager med Geir


Vi er klare til å starte fra E10 i Sverige den første dagen på tredje delens ellevte etappe.


 Dag etthundreogtrettini, 11 km og 4 timer.

Første dagen startet vi på merket sti nordover fra E10 i Sverige mellom Narvik og Abisko like før man når frem til innsjøen Tornetrask på vei østover. De første kilometerne gikk gjennom skog frem til hengebroen som går over elven som renner ned fra vannet Vuolip Njuorajarvi ut i Tornetrask. Videre gjennom mer skog frem til den svenske turisforeningens hytte Pålnostugan som ligger i en bukt i vestenden av Tornetrask og herfra begynte oppstigningen mot grensen som vi krysset inn i Norge ved grenserøys 272. Fra denne gikk det bratt oppover mot Lappjordhytten som eies av Troms Turlag, her overnattet vi. En varm dag med over tyve grader og sol gjennom skog med mye mygg og fluer samt med tunge ryggsekker, herlig å komme frem til en insektsfri hytte på kvelden.

 

Geir krysser elven fra Vuolip Njuorajarvi.

 

Vi stoppet for en pause ved den svenske Pålnostugan før vi fortsatte mot Norge.

Geir på grensen ved grenserøys 272 iført myggbeskyttelse.

Endelig fremme ved Lappjordhytta.

       

Bilder fra den nye Lappjordhytta som har en fantastisk utsikt mot Sverige og Tornetrask. 


Dag etthundreogførti, 21 km og 9 timer.

Fra Lappjordhytta gikk det bratt opp gjennom Tornevasslia før stien dreide østover og inn på fjellet hvor vi passerte Gurttejavri på nordsiden før vi kom opp i skaret nordvest for fjellet Ganesbakti. Herfra bar det nedover i Lairevagge (vagge betyr dal på samisk) hvor vi krysset over Riksoelva og fulgte dalen nordover til et nytt skar nord for fjellet Unna Skadjoaivi før det igjen bar nedover i Salvassdalen hvor vi overnattet i telt akkurat der hvor elvene Salvvasjohka og Lairevåkkejohka møtes. Oppholdsvær hele dagen bortsett fra en ti minutters regnbyge like etter lunsj.

På vei opp på fjellet fra Lappjordhytta.

Over skogrensen stoppet vi og drepte 34 Klegg som hadde fulgt etter oss helt fra hytta og opp hit.

I skaret før vi fortsetter ned i Lairevagge.

Lunsjpause like etter skaret.

Geir krysser Riksoelva.

Vi møtte en reinflokk i Lairevagge.

Kveldssol på teltplassen vår i Salvassdalen.


Dag etthundreogførtien, 19 km og 8 timer.

Den tredje dagen fulgte vi Salvassdalen videre ned til det lille stedet Innset som ligger ved Altevannets vestlige ende. Her krysset vi broen og fulgte veien langs nordsiden av Altevann noen kilometer før denne gikk over i merket sti mot Gaskashytta, her stoppet vi for lunsj mellom alle de private hyttene. Vi krysset deretter Koievasselva på bro før vi fortsatte gjennom skogen (et kokende mygghelvete) østover langs nordbredden av Altevann frem til Gaskashytta som ligger ved elven Gaskkasjohka som renner sørover dalen Gaskkasvagge og ut i Altevann, her overnattet vi sammen med to tyskere, Gunther und Andrea aus Oberlingen, og to trivelige jenter fra Tromsø som var på vei sørover. En svett dag i stekende sommersol.

Geir krysser elven Salvvasjohka tidlig på morgenen.

På vei ned mot Innset og Altevann.

På broen over elven ved Innset som renner ut av Altevatnet.

Lunsjpause mellom alle de private hyttene ved Altevann.

Geir prøver fiskelykken uten hell ved broen over Koievasselva.

   

Endelig framme ved den gamle Gaskashytta, den nye var okkupert av flere tyskere og nederlendere.


Dag etthundreogførtito, 17 km og 7,5 timer.

Fra Gaskashytta fortsatte vi nordover opp gjennom Gaskkasvagge hvor dalen etter noen kilometer dreier østover og ender i skaret Jierdni hvor vi stoppet for lunsj. Herfra fulgte vi videre østover dalen nedover mot Vuomahytta hvor vi passerte vannene Vuolumus, Gaskkamus og Haiumus før stien fortsatte langs elven Geibbajohka som renner forbi Vuomahytta, hvor vi overnattet, og ut i Vuomajavre. Overskyet med regn den første delen av dagen, regnet ga seg da vi stoppet for lunsj.

Geir på vei opp Gaskkasvagge.

   

Lunsjpause i skaret Jierdni.

På vei nedover dalen mot Vuomahytta.

Skilt som viser at vi går inn i Øvre Dividalen Nasjonalpark.

         

Bilder fra den nye Vuomahytta som er den til venstre på bilde to, våre varmeste tanker går til de som hadde lagt igjen en pose pannekakemiks, absolutt turens første gastronomiske høydepunkt.


Dag etthundreogførtitre, 18 km og 7,5 timer.

Fra Vuomahytta fulgte vi stien nordover og ned i skogen i Anjavassdalen og fulgte denne østover mot Dividalen mens vi hele tiden var på utkikk etter bjørner som det skal være mye av her. Like etter at vi hadde passert fjellet Vuomavarre stoppet vi på en fin rasteplass ved hengebroen som går over elven som kommer ned fra Vuomajavre. Herfra bar det ut på kanten mot Dividalen og ned i denne hvor vi vadet over Dividalselva i isvann en kilometer sør for Anjavasshytta, videre bratt opp Dividalens østside gjennom en trolsk skog av gamle furuer til Dividalshytta som ligger litt under tregrensen sørvest for fjellet Lille Jerta, her overnattet vi. Oppholdsvær hele dagen.

Vi forlater Vuomahytta på morgenen, Vuomajavre til venstre i bildet.

På vei gjennom bjørneskogen i Anjavassdalen.

      

Lunsjpause i Anjavassdalen på den flotte rasteplassen ved elven som kommer ned fra Vuomajavre.

Veivisere der hvor Anjavassdalen møter Dividalen.

En stille stund i Dividalen før vading av Dividalselva.

  

Geir vader Dividalselva`s iskalde vann.

Like før vi ankommer Dividalshytta, Anjavassdalen i bakgrunnen.

      

Bilder fra den nye Dividalshytta som vi overnattet på.


Dag etthundreogførtifire, 14,5 km og 5,5 timer.

Den sjette dagen fulgte vi den bratte stien opp på fjellet igjen fra Dividalen og gjennom skaret mellom fjelltoppene Lille og Store Jerta. Fra skaret gikk det videre nedover i Skakterdalen som vi krysset ved å hoppe fra stein til stein og vel over stoppet vi for lunsj ved elvebredden. Videre gikk stien østover under sydsiden av fjellet Store Nannås før den dreide nordover igjen mot fjellet Unna Nannås (unna betyr lite på samisk), her slo vi opp teltene våre like syd for toppen. Overskyet og kald vind hele dagen.

   

Vi gjør oss klar til å forlate Dividalshytta.

 

Dividalshyttene med Dividalen og Anjavassdalen i bakgrunnen.

På vei ned mot Skakterdalen.

   

Lunsjpause ved bredden av Skakterdalselven.

      

Levende og døde rein i Skakterdalen. Reinkalven er sannsynligvis tatt av Jerv siden Indre Troms er kjent som Jervens rike.

            

Bilder fra teltleiren vår under fjellet Unna Nannås.


Dag etthundreogførtifem, 9,5 km og 4 timer.

Fra teltleiren vår fulgte vi den merkede stien videre nordover mellom vann 729 og 728 og deretter opp mellom fjellene Bumannsberget og Jalggohas før den gikk nedover mot vannet Cievccasjavre hvor vi stoppet ved en sandstrand for å fiske litt og prøve badetemperaturen, begge delene uten suksess. Videre østover Dærtavagge til vannet Njargasjavre hvor stien dreide nordover og opp til Dærtahytta hvor vi overnattet på den gamle hytta som er den eneste hytten i Indre Troms med toalett inne i hytten. Overskyet vær med solgløtt hele dagen.

Vi har pakket ned teltleiren og er klar til å fortsette mot Dærtahytta.

Geir prøver fiskelykken uten hell i vann 728.

På vei ned mot Dærtavagge.

      

Sandstranden ved vannet Cievccasjavre hvor vi forsøkte på et bad, vannvittig kaldt vann.

Fremme ved den gamle Dærtahytta traff vi på en svenske som var på vei sørover med minimalt med utstyr.

         

Bilder fra Dærtahytta hvor våre varme tanker igjen gikk til de som hadde lagt igjen en pose med popcorn, turens andre gastronomiske høydepunkt som vi måtte feire med en liten cognac.


Dag etthundreogførtiseks, 17 km og 6 timer.

Den åttende dagen fulgte vi stien videre nordover opp mot fjellet Buoassir og inn i en liten dal som endte i en bratt kneik opp til vannet Rakkasgurasjavre, herfra videre opp i et steinete landskap i 1033 meters høyde før det bar nedover igjen mot vannet Gassavåkkejavre hvor stien dreide nordvestover og videre nedover til elven som kommer ned fra Aslatjavre, som vi måtte vade over. Navnet Aslat kommer fra en same som for mange år siden frøs ihjel sammen med hunden sin under en vinterstorm i området. Herfra ut på kanten av Rostadalen og bratt ned til Rostahytta som ligger ved Rostaelven hvor vi overnattet i den gamle hytten. Fint vær hele dagen men kald vind oppe på fjellet.

Vi forlater Dærtahytta i fint vær men kald vind.

Geir øverst i den bratte kneiken like før Rakkasgurasjavre.

Like før det høyeste punktet gikk vi ut av Øvre Dividal Nasjonalpark.

Geir krysser en av de mange snøflekkene opp på fjellet, Rakkasgurrasjavre i bakgrunnen.

Dagens høyeste punkt 1033 meter over havet.

Geir vader over Aslatjåhkka.

Flyktende reinflokk.

Endelig kan jeg se Rostahytta nede i Rostadalen bak meg.

Geir på vei over Rostaelven.

      

De tre Rostahyttene, vi overnattet på den gamle hytta siden det var folk på både nyhytta og jubileumshytta.


Dag etthundreogførtisyv, 20 km og 7 timer.

Fra Rostahytta gikk stien en kilometer opp Rostadalen før den dreide nordover igjen og opp i Isdalen, gjennom denne og frem til grenserøys 291 hvor vi krysset grensen inn i Sverige. Deretter nedover til elven Njearrejåhkka som vi krysset på steiner før det bar oppover til grensen som vi passerte inn i Norge igjen like øst for grenserøys 292 før stien fulgte grensen på norsk side til Gappohytta som ligger i Norge 300 meter fra grensen, her overnattet vi i den gamle hytten siden to nederlendere og to svensker hadde okkupert den nye. Overskyet først på dagen men oppklarning etter hvert.

En liten vannpause på vei opp fra Rostadalen og inn i Isdalen tidlig på morgenen.

En av toppene i Moskangaisimassivet på østsiden av Isdalen.

Den siste bratte kneiken før terrenget legger seg innover dalen.

En kort tørrfiskpause midt inne i Isdalen.

Lunsjpause like før vi krysser grensen til Sverige.

Grenserøys 291, Geir står i Norge og jeg står i Sverige.

Jeg krysser elven Njearrejåhkka.

 

Et prærieaktig landskap uten mangel på teltplasser.

Det karakteristiske og pyramideformede fjellet Parras som ligger øverst i Signaldalen, sett fra grensen mot nord.

      

Bilder fra Gappohyttene, vi overnattet i den gamle nærmest vannet. Igjen gikk våre varme tanker til de som hadde hengt igjen en pose med poteter på døren, stekte poteter smaker egentlig utrolig godt.


Dag etthundreogførtiåtte, 13 km og 5 timer.

Den nest siste dagen fulgte vi stien videre østover langs grensen og vi rundet fjellet Gappoaivi på nordsiden før vi passerte like ved grenserøys 293 ved Gåldahaugen. Deretter gikk det bratt nedover i dalen Goldavuopmi hvor vi krysset elveutløpet fra vannet Goldajavre på bro før stien fortsatte østover mot Goldahytta som ligger i skogen på nordsiden av Goldajavre, her overnattet vi igjen alene i den nyeste hytten. På hele turen hadde vi hyttene for oss selv bortsett fra på Gaskashytta, det hadde vi ikke trodd på forhånd siden det var midt i sommersesongen. Fint vær da vi startet men vi fikk noen regnbyger ved Goldahaugen.

Jeg forlater gamle Gappohytta på morgenen.

Gappohyttene sett fra øst.

Drikkepause i et gammelt elveleie.

Geir på vei opp mot Goldahaugen.

Lunsjstopp ved Goldahaugen, fjellet Parras i bakgrunnen.

Grenserøys 293A med Goldajavre i bakgrunnen.

Den hvite prikken midt i bildet ved østenden av Goldajavre er Treriksrøysa hvor grensene til Norge, Sverige og Finland møtes.

 

Jeg krysser elveutløpet fra Goldajavre i vannets vestende.

Merkelig stein en kilometer før Goldahytta.

   

Endelig fremme ved Goldahytta, vi overnattet i den nye hytta.


Dag etthundreogførtini, 14 km og 5 timer.

Den siste dagen startet vi tidlig fordi vi måtte rekke butikken ved Kilpisjarvi for å kjøpe grillet kjøtt fra varmdisken som vi hadde drømt om de tre siste dagene av turen. Stien gikk bratt nordover og opp på fjellet hvor vi passerte nord for toppen Goldabakti, deretter nordøstover forbi vannet Nilppanjargajavre før den fortsatte opp i skaret mellom fjellene Goallaroainibba i nord og Goallaroaivi i sør. Herfra bratt nedover til elven Bossojohka, hvor vi stoppet for lunsj, før vi fulgte stien østover og ut til E8 og Galggojavre.

På vei videre nordover og opp fra Goldahytta, Goldajavre i bakgrunnen.

Geir følger etter inn på fjellet, bak han kan man se Isdalsfjella.

En tysk vedovn fra krigens dager brukt som merkestein.

Vårt første glimt av Galggojavre og E8.

Lunsjpause ved elven Bossojohka, innsjøen Kilpisjavri såvidt synlig bak Geir.

   

Fremme ved E8 og Galggojavre og slutten på tredje delens ellevte etappe etter elleve fantastiske dager gjennom Indre Troms. Grillkjøttet fra butikken på Kilpisjarvi smakte i tillegg vannvittig godt med kald cola til.