Syvende etappe, Mysuseter-Storelvavollen, 220 km og 11 dager med John


Akkurat startet på andre delens siste og syvende etappe fra Mysuseter Fjellstue.


Dag sekstini, 29 km og 9 timer.

Fra Mysuseter fulgte jeg fjellveien fire kilometer opp til bommen ved Spranget, forbi denne og videre langs fjellveien fem kilometer nordover hvor jeg en halv kilometer før Rondvassbu tok av på sti østover og inn i Illmanndalen. Gjennom denne og ned til Bjørnhollia seter hvor jeg møtte John som hadde kommet opp fra Straumbu i Atnadalen. Herfra fulgte vi stien videre ned til Straumbu og riksvei 27. Rondvassbu og Bjørnhollia seter var begge stengt på grunn av villreinkalving i området. Overskyet med litt sol utpå ettermiddagen.

Fremme ved Spranget hvor fjellveien videre mot Rondvassbu er stengt med bom.

Rondeslottet 2178 moh til venstre og Storronden 2138 moh til høyre. Rondeslottet er den høyeste toppen i fjellområdet Rondane. Toppunktet ligger på grensen mellom kommunene Dovre i Oppland og Folldal i Hedmark fylke. Rondane-navnet kommer av det lange og smale Rondvatnet. Rond betyr rand, stripe og vatnet bar tidligere navnet Rond. Rondeslottet fikk sitt nåværende navn i 1875, gitt av en turist.

Rondvassbu ved Rondvatnet var stengt da jeg passerte.

Lunsj i Illmanndalen med kokt måsegg og brød på menyen.

Bjørnhollia seter. Bjørnhollia hadde diverse eiere frem til 1941 da det ble kjøpt og ombygd av DNT. Bygget stod ferdig i 1947 med 24 senger samt en kjerreveg til Atnsjøen. Fra 1959 ble stedet drevet av Jenny og Hans Øyen. Det ble bygget traktorveg fra Gammelgarden til hytta i 1966 og fra 1972 ble Bjørnhollia drevet av Storm Øyen. I dag har den 90 sengeplasser og bestyres av Beate Øygarden og Svein Aaseng, Heidal i Sel. Om sommeren er det sæterdrift. 

Veivisere på Bjørnhollia seter.

Broen over elven til Straumbu ved riksvei 27.


Dag sytti, 18 km og 7 timer.

Fra Straumbu fulgte vi Gammelveien nordover Atnadalen mot Grimsdalen, den går gjennom skogen oppe i lien like øst for riksvei 27. Vi fulgte denne skogsveien frem til gården Stodsbuøye hvor den slutter, herfra gikk vi en kilometer langs riksvei 27 før vi tok av østover på sti gjennom skogen langs elven Myrbekken til denne møter elven Grimse ved gården Sætri i Grimsdalen. Lettskyet oppholdsvær hele dagen.

Akkurat startet fra Straumbu i Atnadalen.

Fra Straumbu fulgte vi "Gamleveien" nordover, her ved opplysningsskiltet like etter Straumbu.

Gamleveien var skiltet med stedsnavn hele veien.

Lunsjpause ved Søre Seterbekken.

John i skogen langs Myrbekken noen kilometer før Sætri, skogbunnen var helt dekket av reinlav.

Fremme ved Sætri møtte vi på en veldig snill elghund. John og elghunden på broen over elven Grimse som renner gjennom Grimsdalen. Grimse er en fjellelv som springer ut på Dovrefjell og munner ut i elven Folla ved Grimsbu i Folldal kommune. Elva renner rolig med jevnt fall gjennom den naturskjønne Grimsdalen, et fjellparti preget av avrundede fjellformasjoner og rik fjellflora. I de nedre delene av elveforløpet meandrer Grimse seg dypt nedskåret i Grimsmoen, Sør-Norges største sammenhengende grus- og sandavsetning.


Dag syttien, 16 km og 5 timer.

Fra gården Sætri i Grimsdalen fulgte vi skogsveien langs elven Grimse nordøstover og like nordøst for Såtålia stoppet vi for lunsj ved en falleferdig bro. Derfra videre langs elven forbi gården Sagholen og vannet Kroktjønna, hvor elven Grimse møter elven Folla i Folldalen. Her gikk vi over broen og inn til Grimsbu Camping i Folldal hvor vi overnattet. Overskyet med litt sol på slutten av dagen.

Akkurat startet nordøstover fra Sætri den tredje dagen.

Utsyn mot elven Grimse i Grimsdalen som renner ut i elven Folla i Folldalen som vi er på vei mot.

En rimelig falleferdig bro over elven Grimse.

Real Turmat-lunsj ved elven Grimse i Grimsdalen.

En kilometer igjen til Grimsbu Camping hvor vi overnattet.

Hytten vi overnattet i på Grimsbu Camping i Folldal. Folldal kommune har landets høyest beliggende kommunesenter, 712,5 meter over havet og preges av storslått natur med fjell og vakre seterdaler. Bygda ligger ved foten av Rondane og Snøhetta. Innen kommunen finnes Norges lengste seterdal den 5,5 mil lange Einunndalen. I Einunndalen er det fortsatt aktiv setring om sommeren på setere bygd allerede på 1700-tallet. Nesten halvparten av kommunens areal er vernet gjennom landskapsvernområder og nasjonalparker. Deler av Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark ligger i Folldal. I januar 2010 ble det målt -45.6 °C på Grimsbu i Folldal som var vinterens laveste temperatur i Nord-Europa. På samme sted ble det målt 52 kuldegrader nyttårsdagen i 1979. Sistnevnte ville vært Norgesrekord dersom målingen hadde vært offisiell.


Dag syttito, 22 km og 7 timer.

Fra Grimsbu gikk vi tilbake over broen igjen og fulgte skogsveien på østsiden av elven Folla og riksvei 29 som går gjennom Folldalen. Her passerte vi gårdene Haugtun, Soleng, Krokmoen og Rykroken før vi krysset broen over Folla, her stoppet vi for lunsj. Etter lunsj gikk vi opp til riksvei 29 og krysset denne ved Einunna bro over elven Einunna før vi fulgte fjellveien herfra og videre opp mot innsjøen Savalen. På vei oppover passerte vi Strålsjøen og gårdene Strålberget og Furulund før vi kom frem til Naustermoen ved sydvestenden av Savalen. 

John på skogsveien øst for Folla.

Elven Folla som renner gjennom Folldalen. Follas kilder ligger ca 950 moh sør for Dovreplatået hvor elva renner mot nordøst gjennom Fokstumyrene, Vålåsjøen, Avsjøen til Hjerkinn i Dovre kommune. Her dreier den mot øst og renner inn i Folldalen, gjennom kommunene Folldal og Alvdal, og munner til slutt ut i Glåma ved Alvdal sentrum i Østerdalen. Folla er sterkt forurenset av tungmetaller, mest kopper, sink og kadmium, fra nedlagte koppergruver. På den ca 10 km lange strekningen fra Folldal sentrum til innløpet av elven Grimse er konsentrasjonen av tungmetaller for stor til at fisk kan overleve over lengre tid. 

På vei over broen mot riksvei 29

Lunsjpause ved elven Folla.

Krigsmonumentet ved Einunna bro hvor nordmennene stoppet tyskerne fredag 26 april 1940.

Fremme ved Naustermoen og slutten på dagens etappe.


Dag syttitre, 13 km og 4 timer.

Vi fortsatte fra Naustermoen langs skogsveien som går nordøstover på vestsiden av Savalen frem til Dalsvangen, her svinger veien østover mot Savalbeitet hvor vi stoppet for lunsj før den fortsetter frem til Savalen Fjellhotell hvor dagens etappe endte.

Klare til å starte fra Naustermoen den femte dagen.

Like før vi passerer Straumsengsetra.

Lunsjpause på Savalbetet.

Fremme ved Savalen Fjellhotell. 


Dag syttifire, 22 km og 8 timer.

Fra Savalen Fjellhotell fortsatte vi på sti nordover forbi Letengsetra og opp over fjellet Bratthøa før det bar nedover mot gården Kroken i Tunndalen, her stoppet vi for lunsj. Etter lunsj fulgte vi skogsveien nordover til Europavei 3 og deretter langs denne østover og ned til Tynset hvor vi overnattet på Tynset Camping. Fin tur over fjellet men å gå langs E3 anbefales ikke på grunn av mye trafikk. Sol og fint vær hele dagen.

John følger oppover stien mot Bratthøa, Savalen i bakgrunnen. Savalen er et av distriktets største rekreasjonsområder. Savalen Fjellhotell ligger i den nordøstlige enden av sjøen. Kunstisbanen i nærheten av hotellet er kjent for å ha rask skøyteis og det er satt verdensrekorder og flere norgesrekorder her, blant annet av Frode Rønning, Jan Egil Storholt, Rolf Falk-Larssen og Johann Olav Koss. Det er også et alpinanlegg i området med to skiheiser samt skistadion og rulleskiløype.

Like under toppen på Bratthøa.

Fra østsiden av Bratthøa var det flott utsikt nordover mot Tunndalen.

På vei ned gjennom skogen mot Kroken gård.

Lunsjpause på Kroken gård.

John på vei langs den trafikkerte Europavei 3 ned mot Tynset. Tynset er et tettsted og administrasjonssenteret i Tynset kommune i Hedmark. Tettstedet har 2 427 innbyggere per 1. januar 2009 og består av sentrumsområdet med tilliggende bebygde områder. Tynset ligger 23 kilometer nord for Alvdal og omtrent 21 kilometer sørvest for Tolga.


Dag syttifem, 21 km og 7 timer.

Fra Tynset fulgte vi veien på østsiden av elven Glåma i Østerdalen nordover til tettstedet Tolga hvor vi ga oss for dagen. Overskyet oppholdsvær hele dagen med solgløtt på morgenen.

Hytten vi bodde i på Tynset Camping.

Like ved Telneset på vei mot Tolga.

Eidet gård noen kilometer sør for Tolga.

Fremme i Tolga. I sentrum av tettstedet passerte vi Dølmotunet gardsmuseum, et komplett gammelt gårdsbruk med mange bygninger som er fylt med aktiviteter, dyr og budeier på sommerstid. Sætersgårds Samlinger ligger i Tolga Skoles lokaler og inneholder lokale gjenstander fra steinalder til 1800-tallet. Tolga er også en egen kommune i Østerdalen i Hedmark og den en grenser i nord og øst til Os, i sør til Engerdal og Rendalen, i vest til Tynset. Kommunen er over 1100 km2 i utstrekning, men har færre enn 1700 innbyggere. Bare 2,4% av arealet er dyrket mark, mens 2/3 av arealet er snaufjell. Største arbeidsgiver er Tolga kommune, og over 25% av befolkningen er sysselsatt i primærnæringene. Befolkningen er svakt synkende. Nærmere 20% av arealet i kommunen er vernet, og Forollhogna nasjonalpark, som delvis ligger i kommunen er størst og mest kjent.


Dag syttiseks, 20 km og 6 timer.

Fra Tolga fortsatte vi videre langs veien på østsiden av elven noen kilometer opp til gården Moan, her tok vi av på en skogsvei nordøstover forbi gården Brennmoen før vi gikk gjennom Kvislan naturreservat. Deretter på sti vest for Gravåsen og ned til vei igjen ved gården Elvestad, vi fulgte så veien nordover til tettstedet Os hvor vi stoppet for lunsj på torget. Fra Os fulgte vi videre riksvei 30 nordover Østerdalen til gården Myre 4 kilometer nord for Os hvor dagens etappe endte.

Informasjonsskilt på grensen til Kvislan naturreservat.

På vei langs kjerreveien vest for gravberget.

Skogsvei omgjort til elveleie på vei ned mot gården Elvestad.

På vei mot Os gikk vi forbi en hundegård med Huskyer, de laget et voldsomt leven da vi passerte.

Lunsjpause på torget i Os. Stedet ligger ved Rørosbanen, Glåma og riksvei 30. Nordover fortsetter veg og bane til Røros og Gauldalen. De østlige grendene i Os er Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen. Vestover fra Os kommer en til Dalsbygda. Veien gjennom Dalsbygda fører til de fine natur og seterområdene i Kjurrudalen, Vangrøftdalen, Falken og Forollhogna. Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen. De høyeste fjelltoppene i kommunen er Sålåkinna med 1594 moh og Gråhøgda, høyeste toppen på Hummelfjellet, med 1543 moh. Om lag halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Os. Landbruk, med hovedvekt på melk og kjøttproduksjon, har historisk sett vært den dominerende næringsveien i kommunen og fortsatt er ca 25 % prosent av befolkningen sysselsatt i landbruket.

Like før vi ankommer gården Myre nord for Os og slutten på dagens etappe, gården er synlig til høyre på bildet.


Dag syttisyv, 15 km og 7 timer.

Fra Myre tok vi av fra riksvei 30 på en skogsvei som vi fulgte til gården Høsøya, herfra videre på skogsvei over Snekkervollen og ned til riksvei 30 igjen som vi fulgte inn til Røros hvor vi stoppet for lunsj. Etter lunsj tok vi av på riksvei 31 like nord for Røros sentrum, og denne veien fortsatte vi på nordøstover mot Djupsjøen hvor vi stoppet for dagen.

Akkurat startet opp langs skogsveien fra riksvei 30.

En av de flotte hyttene som lå langs skogsveien.

På vei ned mot Røros, kirken er godt synlig i bakgrunnen.

På vei inn til Røros sentrum. Røros (sørsamisk Plassje) er en by og kommune i Sør-Trøndelag. Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Røros er en gammel bergstad. Det er store kulturminneinteresser i området. Hele bergstaden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Grunnstenen til Rørossamfunnet var Røros Kobberverk. I Røros kommune finner man to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark. Røros har en kulderekord på -50,4°C satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge.

Vi spiste en urban lunsj på Kaffestuggu i Røros.

Røros kirke, eller Bergstadens Ziir, ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er hovedkirke i Røros prestegjeld. Over inngangsdøra til kirka står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd og denne formuleringa har gitt navn til kirka. Kirka ble innvidd 15. august 1784 og det var Røros Kobberverk bekostet kirka, verkets merke ble derfor satt på alle sider av tårnveggen. Den kvitkalka steinkirka hever seg over alle andre bygg på Røros. Røros kirke er i dag Norges femte største kirke og har ca 1600 sitteplasser.

 

John i krysset hvor riksvei 31 går østover fra Røros.

Fremme ved Djupsjøen og slutten på dagens etappe.


Dag syttiåtte, 26 km og 9 timer.

Fra Djupsjøen fortsatte vi østover langs riksvei 31 forbi Storhittersjøen og Langen frem til sydenden av innsjøen Aursunden. Herfra svingte veien nordover igjen og like nord for Botnlia Camping tok vi av på en skogsvei som vi fulgte til vi havnet på riksvei 31 igjen bare en kilometer før vi kom til Brekken hvor vi leide en hytte på Henningsgården Turiststasjon. En lang dag for det meste langs riksvei 31, anbefales ikke da det var mye trafikk langs denne veien og dermed ikke den helt store naturopplevelsen.

Vi passerer Botnlia Camping på vei langs innsjøen Aursunden.

Langs riksvei 31.

Akkurat tatt av på skogsveien, Aursunden i bakgrunnen. Aursunden ligger 690 moh og har et areal på 46 km². Innsjøen danner utgangspunktet for Glomma og er Norges 23. største innsjø. Sjøen er regulert og har en kraftstasjon ved utløpet til Glåma ved Kuråsfossen. Kuråsfoss kraftverk eies og drives av Røros E-verk, som er eid av Røros kommune. Fiskebestanden i Aursunden er variert med en tung overvekt av sik som ble sluppet ut på begynnelsen av 1900-tallet. Ørret, røye, harr, abbor, lake og blindsild (ørekyte) finnes også. Brekken og Glåmos er de to største tettstedene rundt Aursunden, ellers er det en rekke grendesamfunn rundt sjøen.

Like før vi er fremme i Brekken. Brekken (sørsamisk Prahke) er ei lita fjellbygd 700 moh i Røros kommune nær svenskegrensa. Stedet ligger 35 km fra Røros og 40 km fra Funäsdalen i Sverige. Brekken var tidligere kommunesenter for Brekken kommune. Kommunen ble skilt ut av Røros kommune 1. januar 1925. 1. januar 1964 ble den igjen slått sammen med Røros (bergstaden), Røros landsogn og Glåmos til Røros kommune.

Vi tok en kaffe med kake på butikken i Brekken før vi fortsatte til Henningsgården.

Hytten vi leide på Henningsgården Turiststasjon.


Dag syttini, 18 km og 6 timer.

Fra Brekken fulgte vi riksvei 705 noen kilometer nordover til broen over elven ved Mela hvor riksveien dreier vestover, her tok vi av på skogsveien som fortsetter nordover forbi gården Skottvollen til gården Tuvslettet. Her tok vi igjen av på en kjerrevei som vi fulgte opp til Myssmørvola hvor vi stoppet for lunsj ved en hytte. Videre et par kilometer langs kjerreveien forbi Åbbårsjøen før vi kom ut på riksvei 705 igjen som vi fulgte nordover til Storelvavollen. Dette var siste dagen på andre delens siste og syvende etappe. Sol fra blå himmel hele dagen.

På vei ut av Brekken med stø kurs nordover langs riksvei 705.

Brekken kirke som ble bygget i 1878.

Ved gården Skottvollen hilste vi på en flokk med nysgjerrige kuer.

Lunsjpause ved Myssmørvola.

På vei nordover langs riksvei 705 igjen.

Like før vi kom frem til Storelvavollen møtte vi på skogens konge.

Endelig fremme ved Storelvavollen seter etter en elleve dager lang tur. Dette var slutten på den syvende og siste etappen på andre delen.