Sjette etappe, Gjendesheim-Mysuseter, 92 km og 6 dager med John


Utenfor inngangen til Gjendesheim turisthytte ved østenden av Gjende hvor vi startet på sjette etappe.


Dag sekstitre, 5 km og 1,5 timer.

Fra Gjendesheim fulgte vi veien ut til riksvei 51, deretter langs denne nordøstover til Bessheim Fjellstue som ligger ved Øvre Sjoavatn. Overskyet vær med sludd og snøbyger.

En kilometer igjen til Bessheim Fjellstue som er synlig til høyre i bildet.

   

Bilder fra Bessheim hvor vi overnattet den første natten. Bessheim er en fjellstue i Sjodalen og ligger 964 moh ved Øvre Sjodalsvatnet på fjellovergangen mellom Valdres og Gudbrandsdalen. Bessheim består av 30 bygninger med 150 sengeplasser og har eget kraftverk. Opprinnelig var Bessheim seter til gården Nordigard Storvik og begynte å ta imot turister på slutten av 1800-tallet. Det opprinnelige seterhuset er fortsatt en del av fjellstuen. Kari Lund og Ragnhild Sjurgard er vertskapet på Bessheim og tok over driften i november 2004 fra besteforeldrene Kari og Knut Lund som drev fjellstuen i 50 år. Fjellstuen har vært eid av familien siden den ble opprettet og de har styrt den sammenhengende over fem generasjoner.


Dag sekstifire, 22 km og 8 timer.

Andre dagen fortsatte vi videre langs riksvei 51 frem til Besstrond hvor krambua dessverre var stengt. Herfra gikk vi til Hindseter hvor planen var å overnatte men her var det også stengt siden det var utenfor sesongen, men vi fikk lov til å spise lunsj på terrassen deres. Etter lunsj gikk vi ca 5 km videre til broen over elva Veo, litt forbi denne vi fant en fin teltplass i skogen hvor vi overnattet. Fint vær hele dagen men bare 5 varmegrader.

Frokost på Bessheim.

Vi forlater Bessheim tidlig på morgenen.

 

John på vei østover langs Øvre Sjodalsvatn.

Pause ved krambua på Besstrond.

   

Hindseter hvor vi spiste lunsj på terrassen siden de hadde stengt.

 

John på broen over elven Veo.

      

Bilder fra teltplassen vår like øst for Veo. På natten ble det kuldegrader men i soveposene holdt vi varmen. 


Dag sekstifem, 12 km og 4 timer.

Fra teltplassen vår fortsatte vi videre langs riksvei 51 til vi nådde frem til Randsverk. Her tok vi av på riksvei 257 mot Heidal og fortsatte ned til Jotunheimen Feriesenter hvor dagens etappe endte. Lettskyet vær med perioder av sol.

På vei fra teltplassen i lett overskyet vær.

Fremdeles mye is på den kjente rafte-elven Sjoa.

En kort matpause i skogen noen km før Randsverk.

Kun 1 km igjen til slutten av dagens etappe.


Dag sekstiseks, 13 km og 4 timer.

Fra Jotunheimen Feriesenter fulgte vi veien nedover Heidalen forbi Leirflaten og Skogbygda før vi kom frem til Heidal sentrum. Her overnattet vi i en fantastisk flott laftet tømmerhytte som vi leide hos Weistad kafe og hytter. Hytten hadde både dusj og TV så det var ikke noe å si på komforten. Fint vær hele dagen.

Vi starter fra Jotunheimen Feriesenter som ligger 2 km øst for Randsverk.

Like forbi Leirflaten var det en flott utsikt nedover Heidalen mot Sjoa.

Lokale bakefristelser var også tilgjengelig i Skogbygda. Rømmebrød er et spesielt brød som er rundt og helt flatt og bakt etter gamle gardsoppskrifter. Rømmebrød brukes i hverdag og fest, nå til dags helst som en godbit til kaffen. Serveres gjerne med Røros-smør.

   

Lunsjpause før nedstigningen mot Heidal sentrum.

Et rimelig falleferdig uthus.

Men de fleste fjellgårdene var velholdte og fantastisk flotte med ekte skigard rundt.

         

Bilder fra den koselige laftehytten vi overnattet i på Heidal sentrum. Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen og gjennom dalen renner elven Sjoa som har sitt utløp fra Gjende. Heidal har den største tettheten av verneverdige bygninger i Norge og rundt 60 prosent av de 1300 husene er fra før 1900. Av disse er 90 hus fredet og ni av gårdene er totalfredet. Heidal har omkring 1600 innbyggere og hovednæringen er jord- og skogbruk. Annen tradisjonell næring inkluderer tømring, snekring, treskjæring, restaurering av gamle hus og bruksgjenstander, rosemaling og veving. Nyere næringsvirksomhet er blant annet knyttet til rafting i elva Sjoa. Dalen er blant annet kjent for Heidalosten, som produseres ved Heidal Ysteri. Eventyret «Småguttene som traff trollene på Heddalsskogen» er inspirert herfra.


Dag sekstisyv, 27 km og 9 timer.

Fra Heidal sentrum gikk vi nordover og opp gjennom Heidalsskogen hvor vi passerte øst for Bjølstadvatnet før vi fortsatte nedover Rinddalen mot Lalm i Ottdalen. Noen km før vi kom ned til Lalm tok vi av på en smal skogsvei oppe i fjellsiden som gikk østover og ned til gården Eide som ligger ved Baksideveien. Vi fulgte denne veien langs sydbredden av elven Otta helt ned til byen Otta som ligger i Gudbrandsdalen, her overnattet vi på Norlandia Otta Hotell. En lang dag med fint vær og flott utsikt mot Ottdalen på vei ned mot Lalm.

John på vei ut av Heidal sentrum i morgensolen.

På vei nedover Rinddalen.

Utsikt nedover Ottdalen mot Otta. På venstre side av Ottaelven går riksvei 15 og på høyre side den lite trafikkerte Baksideveien som vi fulgte.

Lunsjpause ved den smale skogsveien oppe i fjellsiden.

      

Vi møtte også på en flokk med Lamaer som holdt til på en av gårdene i Ottdalen. Lamaen er et kameldyr uten pukkel, men de har mindre hode og spissere mule enn kamelen. De har store øyne og ører, tynn og fin hals og lange tynne bein samt en lang ull-liknende pels i ulike fargekombinasjoner. De kan bli ca 1,6 meter høye og veie opptil 250 kg og kan bli rundt 20-25 år. Det er gjort tildels vellykkede eksperimenter i Norge med å slippe lamaer sammen med saueflokker på beite. Lamaene har lykkes i å forsvare flokken mot rovdyr som gaupe, jerv og bjørn.

Drikkepause like ved gården Veggum som ligger under fjellet Veggumskampen syv km vest for Otta.

           

Bilder fra Otta. Stedet er en by, et tettsted og administrasjonssenteret i Sel kommune i Oppland. Tettstedet har 1 659 innbyggere per 1. januar 2009, ligger nord i Gudbrandsdalen og er den eneste byen i Gudbrandsdalen utenom Lillehammer. Otta er en del av Nasjonalpark-riket og tilbyr mange friluftsaktiviteter. Temperaturen i Otta er relativt lav fordi Otta ligger nede ved elven med fuktig luft, og lokalt blir stedet kalt kulde-hølet. I Otta renner elva Otta ut i Gudbrandsdalslågen. Stedet har flere steinbrudd som Otta kleberstein og Ottaskifer.

John ved Pillarguri-monumentet i Otta sentrum. Pillarguri er en av de mest berømte personene fra Slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612. I følge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottene som vandret gjennom dalen på vei til Sverige. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur.


Dag sekstiåtte, 13 km og 5 timer.

Fra Otta fulgte vi fjellveien opp den bratte fjellsiden før den svingte inn gjennom Uladalen og opp mot Mysuseter. Veien blir også kalt for Rondaneveien. Overskyet med solgløtt samt en snøbyge.

Klare til å forlate Otta Hotell.

Otta sett fra den bratte fjellveien.

Lunsjpause like før vi svinger inn i Uladalen.

7 km igjen til Mysuseter.

      

Vårt første glimt av fjellene i Rondane. Rondane nasjonalpark ligger i et høyfjellsområde i Hedmark og Oppland mellom Gudbrandsdalen og Atndalen. Parken ble opprettet i 1962 som Norges første nasjonalpark, for å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde med et høyfjellsøkosystem inkludert en egenartet og variert biologisk mangfold. Og for å ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som området omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster. Parken ble utvidet i 2003 og dekker nå et område på 963 km2.

Kun 500 meter igjen til Mysuseter.

Skilt like ved seteren.

   

Vel fremme ved Mysuseter Fjellstue som markerte slutten på andre delens sjette etappe. Mysuseter er en hytte og setergrend i Sel kommune, 13 km opp fra Otta i Gudbrandsdalen, på ca. 900 meter over havet. Mysusæter ligger 2 km fra Spranget, som er inngangsporten til Rondane Nasjonalpark. Grenda har et godt turterreng og er et yndet utfartssted til turer både sommer og vinter med turløyper sørover, østover og nordover inn i nasjonalparken. Uladalen starter ved Mysusæter og det er kort vei til Ulafossene, Brudesløret og Kvitskriuprestan.